Skuffelsen ved å våkne er stor om dagen. Verden er så mye vakrere med øynene lukket. I mørket, hvor alle lyder og følelser maler de mest fantastiske scenarier på innsiden av øyelokkene. Hvor hun kan leve som en mektig havørn som seiler over de sju hav, på alle verdens vinder, eller en bekymringsfri løvinne på de solhete savannene i Afrika. I mørket kan hun puste uten å føle seg kvalt av alle kravene hverdagens overordnede daglig legger fremfor henne på sølvfat. Hun går barbeint på evige grønne enger, og føler seg ren og renset etter regnstormene som stadig herjer de hvitkledde fjelltoppene. Topper hun enkelt bestiger med mot og vilje. Hun trenger ikke kjempe engang. Hun svever to tilfredstillende centimeter over bakken hele veien. Slik en behagelig tilværelse. I mørket. Langt borte fra alt annet som eksisterer. Kun hun selv, og det hun måtte ønske å ha rundt seg, finnes i mørket. I søvnen.
Kontrasten er så hard. Markert og brutal. Drømmer og virkelighet har aldri vært så forskjellig, ei heller aldri så like.

De tre siste nettene har hun grått seg selv i søvn. Ikke fordi hun er ensom, ikke fordi hun er såret, men fordi hun ikke strekker til. Hun innfrir ikke forventinger, takler ikke presset, takler ikke hverdagen, og har ikke lengre kontroll. Det hun trodde var begravet i gjorden, ligger som en lammende gass hvor enn hun er. I korridorene på jobb, i hodeputen, på huden hennes og i håret. Det hun trodde hun kunne bære med rak rygg har omsider brukket nakken hennes, og blikket hennes er festet på skoene. Hele tide. Hun er ikke sterk nok til å løfte hodet for å se på alt det vakre som er rundt henne. Det er for mye. For mye å takle alene.
Hun er ikke ensom, men hun er alene. Alene i et hull i bakken som blir dypere og dypere for hvert iherdige forsøk hun gjør for å komme til overflaten igjen. Menneskene der oppe går bare forbi. De har blikket rettet mot skyene og puter under føttene som gjør at de enkelt svever avgårde.
De tre siste nettene har hun grått seg selv i søvn fordi hun er svakere enn alle rundt seg. Hun er alene, og for svak til dra seg ut av hullet hvor hun svømmer omkring i alle tankene som tynger henne.
Hun er svak fordi hun ikke klarer det alene. Og nå er hun alene. Alene om alt. Og takler det ikke. Hun feiler. Har blikket festet på skoene og går i sirkler uten mål og mening. Hun strekker ikke til.
Komplimenter er kun løgner servert på sølvfat, og det nydelige vårvære er kun en påminner på hvor mørkt det er der nede i hullet hvor hun er helt, helt alene.

Jeg mobilblogger i dag fordi Internett har bestemt seg for å være en dust.
Hittil har det var et prakteksemplar av en søndag. Jeg startet dagen med en deilig brunch hos verdens beste maren. Yoghurt, blåbær og Kiwi.
Deretter dro jeg på trening og nå brenner alle musklene i hele kroppen. Kjære er i Oslo frem til tirsdag, og jeg savner han. Derfor går jeg rundt i klærne hans og later som om han bare er på butikken. Nå er det bare ti dager til vi flytter inn i ny leilighet, og jeg er så irriterende lykkelig for tiden at det nesten er provoserende.

Jeg pleide å ha kontroll. Jeg kunne bestemme selv hvorvidt jeg skulle la det gå inn på meg eller ikke. Jeg pleide å trives alene i kjelleren, og jeg pleide formulere setninger godt.
Det var før jeg låste opp ale dørene, slapp alle tauene, lot fuglene fly og ordene renne ut av meg i evigvarende klagesanger om tabu, missnøye, vold og sex. Jeg har blitt ufortsigbar og sløv. Jeg har blitt noe de lister seg rundt i frykt for å vekke. Jeg er skjør. En millimetertynn glassboble hengende i en utslitt tråd over bergrunnen. Jeg hul, og jeg svaier fra side til side i vinden, like lett som høstløv. Jeg kjenner meg ikke igjen. Jeg pleide å ha kontroll. Nå har jeg bare uforutsigbarhet og færre og færre meter igjen før jeg treffer bakken.
Hvis et tre faller i skogen, og ingen hørte det falle, lagde det da noen lyd?

Det er merkelig hvordan enkelte mennesker kamuflerer seg bedre enn kameleoner. Tar på seg en rolle med stort hjerte og bekjymringsfrie miner. Sier hygelige ting, og spør hvordan det går.
Blandt oss sitter en slik. Han vet det, jeg vet det, og alle andre rundt det samme bordet vet det. Vi vet alle sammen hva som har skjedd, hvem som har sagt hva og hvilke never som har slått i hvilke vegger, men likevel, sitter vi her rundt det samme bordet.  Vi har det så hyggelig. Vi har det så utrolig hyggelig at det er til å bli kvlam av. Vi har bare hyggelige ting å dele, hyggelige, fantastiske ting. Eventyr og fabler fra en gjennomsnittelig hverdag hvor vi hygger oss. Og vi deler den samme fantastiske middagen. Det er hyggelig. En hyggelig søndagsmiddag.
kameleonen passer godt inn i omgivelsene. Jeg er en kameleon selv. Jeg deler bare hyggelige ting, og jeg smiler og hygger meg. Vi snakker bare om hyggelige ting. Vi har det hyggelig. Så hyggelig at vi burde vært avbildet i en avis med overskiften "Hyggelig søndagsmiddag"
Vi har hatt det hyggelig at det gjør vondt. Etterhvert begynner det å gjøre vondt å trekke på smilebåndene.
Det gjør vondt å tenke på alle de hyggelige tingene som blir sagt og alle de hyggelige historiene vi deler. Det gjør vondt å høre dem slik de hyler i ørene. For vi vet hva som har skjedd, hvem som har sagt hva og hvilke hjerter som blør og hvorfor vi sitter her med tydelige arr, alle sammen. Vi vet det, men vi har det så hyggelig. Vi har en hyggelig søndagsmiddag.

- Jeg drømte om deg i natt.
- Gjorde du?
- Ja. Det var fint.
- Hva drømte du?
- Jeg drømte at vi var i et stort hus. Eller en leilighet. Og det var skikkelig fint der.
- Bodde vi der?
- Ja, jeg tror det.
- Bare vi to?
- Bare vi to.

Hittil har dette vært en lørdag av ypperste kvalitet, og jeg ser ikke for meg at den kommer til å degradere seg ved det første. Vi våknet til nydelig solskinn og en god håndfull plussgrader. På vei til byen kjøpte vi årets første uteis, og hva var det? Jo det var digg.

På "Hos Naboen" som er en av Kristiansands flotteste kafeer, tok vi en kaffe, og jeg fikk servert tidenes eksemplar av en iskaffe mocca. Made my day, for å si det sånn.

Sindre koste seg med sin vanlige, svarte kaffe old school-style, og livet var svært bedagelig og fint. Det er det forsåvindt enda.
På vei hjem kjøpte vi sushi(omg, sushi!) og nå er vi trygt benka i sofaen sånn som dette:

Jeg håper dere andre også har noen som gjør hver dag til en fest, og som holder hjertet deres varmt om natten. En som får dere til å smile selv når tårene triller, eller som lager så mange sommerfuglen i magen at det blir vanskelig å puste. En som kan kysse bort selv de verste bekymringer, og danse som en tulling for å få en til å le. Det har jeg, og jeg ville ikke byttet ham mot noe i hele verden.

Det er ikke før jeg har tatt meg tid til å kjenne etter at jeg merker det. Hvor mye som sloss i meg  for å komme til overflaten. Jeg vil ikke. Jeg kjemper imot. Vinner. Seirer en evig, utilfreds tilværelse. Jeg vil ikke la det slippe til. Det er så mye bedre å la det synke i dypet. Så langt ned i magen at det metter. Jeg vil ikke la det komme til overflaten fordi jeg ikke orker. Takler det ikke. Vil ikke forholde meg til det. Hvis jeg først lar noe slippe ut, er jeg redd det aldri skal stoppe. At jeg skal lukte det, smake det, høre det, se det og kjenne det i alt jeg gjør. Da er det bedre å måtte kjempe imot av og til. Å kjempe for en evig, utilfreds tilværelse man har kontroll over.

(Jeg blir så glad når snusen ligger sånn pent dandert i boksen når jeg åpner den!)
Det er helg! Og for en uke det har vært! Jeg har fått ny jobb som jeg begynner i på Torsdag, jeg og kjære har fått leilighet og flytter i mai, sol og regn og tilogmed snø har det vært, og jammen jeg jeg drukket masse pepsi max. Ja, ja, ja, livet er godt. Jeg er skrivende stund trygt plantet i sofaen, Nirvana spiller høyt for meg gjennom høytalerne og en beskjeden ettermiddagssol titter inn gjennom stuevinduet. Jeg gleder meg til å ikke skru på vekkerklokke før jeg legger meg i kveld, og jeg gleder meg til å kunne legge meg så sent jeg vil uten dårlig samvittighet. Natten er den beste tiden på døgnet, og jeg er nok det mest hardbanka B-mennesket du noen gang vil komme over. Hadde det vært opp til meg, ville jeg lagt klokken fem på morgenkvisten, og sovet til klokken var tre på ettermiddagen dagen etter.
Ellers er alt litt opp og ned, og alle veier, og det er litt vanskelig å vite hvor man skal snu seg enklete ganger, men slik er det i perioder. I dag er en god dag, og det er fredag, så jeg ser ikke poenget med å tenke på noe annet. Ikke i dag. God helg!

Himmelen er grå. Lette regndråper faller lydløst nedover alle knuste drømmer, og solen har valgt å skinne på noe annet. Føttene rører ikke bakken i det jeg løper fra alt jeg frykter, Alt jeg ikke makter å forholde meg til, jager meg. Jeg kan høre mine egne dødsskrik fra buken på beistet som puster meg i nakken. Frykten leker med meg. Løper i sirkler rundt meg, men rører meg ikke. Glefser etter meg, og stopper fra tid til annen for å gi meg et forsprang den enkelt kan ta igjen. Jeg er et enkelt bytte og jeg lar det krype under huden på meg. Jeg vet jeg ikke kan løpe for alltid, noe som ringer sterkere og sterke i ørene. Jeg vet at beina vil svikte under meg, og jeg vil falle hundrevis av meter. Jeg kan ikke se hva som ligger forran meg. Omgitt av en tett tåke, er det umulig å se noe som helst. Brølene til beistet kommer nærmere og nærmere, så nærme at jeg kjenner lukten av det. Kanskje det er bedre å bare la det fange meg, spise meg, og la meg i leve i beistet for alltid.

De siste tre dagene har jeg ligget som et dødt dyr i syke-fortet. (Syke-fortet er senga mi) Jeg startet uka med halsbetennelse, den årlige, samme gamle, gode vennen min.
Det er så uhøflig med sånne som alltid kommer uannonsert på besøk, slik som halsbetennelser. Jeg ville ha foretrukket en forvarsel. Men, men masse omsorg, og kos fra Kjære, pepsi max og snus, har jeg jammen kommet meg gjennom ganske bra. Egentlig har det vært ganske koselig å være syk, bortsett fra at jeg har vært syk. Det var ikke så koselig.

Nå holder halsbetennelsen endelig på å pakke sakene sine. Han ble sjalu og han følte seg utstøtt og svekket av min andre gode, men inviterte venn, Antibiotika. Hurra for antibiotika, og hurra for legen min som er snill. Jeg har en snill lege, og jeg setter pris på det. En applaus til Svein!
Da jeg satt på legekontoret på mandag og ventet og leste et av de fantastiske, pensjonist-vennlige ukebladene, kom jeg over noen svært interessante kontaktannonser. Føler du kallet? Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere på sånne annonser som dette. Ikke det at jeg trenger å reagere, de er jo ikke rettet mot meg, men likevel. Jeg synes synd på dem som er så ensomme at de setter inn sånne annonser i blader som "Hjemmet" samtidig som at jeg ler meg skakk. Ambivalent.

Over til noe helt annet, men like uinteressant; Ny lærdom finnes alltid, og i dag var intet unntak. Sindre er flink på mange ting, men i dag lærte vi at det å lakke negler ikke er en av dem. (Jeg synes fortsatt du er verdens beste, og du skal ha for et tappert forsøk, Kjære. Jeg er fortsatt glad i deg.)

Jeg håper det ikke er flere der ute som har fått uannonsert besøk av ekle baselusker, men det er det helt sikkert?

Jeg er litt inspirasjonsfattig for tiden, det er derfor jeg bare serverer dere sånne dette-har-jeg-gjort-i-dag-innlegg som sikkert er svært uinteressante. Kom gjerne med innspill eller tanker om hva dere vil jeg skal skrive om, eller hva ønsker dere.

Hei, alle der ute! Håper dere har en like fin lørdag som meg. Jeg og kjære våknet sent i dag, så dro vi på trening og pumpa jern til den store gullmedaljen før vi tuslet hjemover i solen. Nå skal jeg straks i stor familiefest, og har pynta, og sminka og kjola meg som en ekte helt.

Jeg føler det er helt på sin plass med et bilde av typen "trutmunn".

Og her er et for å illustrere hvor mye jeg gleder meg til kake:

Og dette er for bevise at jeg også har evnen til å te meg som et normalt menneske:

Nå må jeg avgårde! Jeg har kake i vente. God helg, nyt den!

Da er jeg endelig tilbake! Jeg har vært under internett en liten (lang) stund, men hurra, problemet er nå tatt hånd om. Kort oppsummert har det vært påske, jeg har verdens fineste famile og garantert verdens nydeligste niese, og den flotteste kjæresten man kunne tenke seg. Det var det.
Hva har dere gjort i det siste? Lay it on me!

Hei. Jeg er ikke død, jeg er bare uten tilgang til Internett. (Selv om det nærmest er det samme som døden, puster jeg ennå) God påske! Jeg kommer tilbake når legene har funnet en kur mot min livstruende diagnose.

Man legger gjerne ikke merke til det før man tar seg tid til å kjenne etter. Hvordan luften man puster inn fyller lungene og brystkassen beveger seg sakte opp og ned. Hvordan hjertet aldri stopper å slå, og blodet sirkulerer evig i årene. Blodet. Det er varmt.
Hvor ofte man blunker for å fukte øynene, eller hvordan man svelger unna spyttet som hviler på tungen. Ser du på føttene dine når du går, eller har blikket fokusert på det som skjer rundt deg?
Hvor ofte smiler du, eller biter deg i leppen. Hvor ofte lar du lungene fylles til bristepunktet? har du lagt merke til hvor godt det føles?
Dette er helt selvsagte ting man gjerne ikke tenker over, men når var sist du tok deg tid til å kjenne på at du eksisterer?

Lukk øynene og se for deg at hjernen din er borte. Forduftet. Kraniet er kun et skall som verner om en behagelig tåke. Hører du blodet pumpe i årene? Kjenner du hvordan hjertet, kroppens sterkese muskel, holder deg i livet og jobber for at du skal kunne nyte dag etter dag. For hver morgen våkner du igjen. Slik som du våknet dagen før. Og dersom alt går etter planen, vil du igjen våkne i morgen. Er du våken?
Tid finnes ikke. Hverken tid eller rom. Kun deg. Du har kun deg selv som utgangspunkt. Og du puster. Trekker luften helt ned i lungene og lar øynene hvile. Kun fordi du lever. Kun fordi du tar deg tid til å kjenne på at du lever. Frihet.

Mandager er tunge, men i dag har det vært upåklagelig solskinn og jeg har vært omgitt av masse herlige kolleger på jobb, og jeg har så mye å være glad for, at det spiller ingen rolle hvilken dag det er.

Dagens frokost:

Egg og ketchup slår aldri feil

Etter jobb hadde jeg en killer treningsøkt på Fresh Fitness. Malene fra jobb var med meg i dag, men hun ville ikke være med på bildet. (men hun har en blogg: http://itsmylifeitsnowornever.blogg.no)



Ellers smiler livet. Musklene vokser, fuglene synger og solen er fortsatt å skimte når klokka er seks om ettermiddagen. Den flotte kjæresten min kommer på besøk igjen om bare en uke, ting går bra på jobb, og jeg liker livet mitt akkurat som det er nå. Det er lenge siden jeg har hatt det så bra som jeg har det nå, og det er i bunn og grunn takket være meg selv for en gangs skyld. Selvfølgelig også min kjære, og alle de flotte menneskene jeg deler hverdagen med, men mest av alt meg selv, og det føles fryktelig godt.

Jeg håper det er flere der ute som nyter livet om dagen.

Det er søndag i dag. Søndag i luften, og søndag i hjertet. Han har reist, leiligheten er rotete og hodet er kaotisk.  Jeg har aldri likt søndager. Jeg har heller aldri hatt noen grunn til å føle annerledes. Sofaen er min beste venn i dag. Sofaen, pepsi maxen, Nick and Johnny, og meg. Tiden går sakte og jeg finner alt jeg gjør ubetydelig. Meningsløst. Jeg er glad det kun er én søndag i uken.

Jeg er ikke så veldig tilstedeværende om dagen. Jeg har mye å henge fingrene i, og bloggen er nedprioritert, desverre. Men, jeg kan jo formidle at jeg har ny hårfarge, og at kjæresten min er fin. Livet er fint og her om dagen hørte jeg fuglene synge. Livets små gleder. Apropos livets sm gleder; komentarene deres gleder meg og varmer i hjertet. Tusen takk! Nyt helgen!

Og denne! Jeg vet jeg har posta den før, mn den er så jævelig kul og får meg i skikkelig godt humør! Hør, smil, og dans som om ingen ser deg!

Vi er ikke mennesker. Kun instinkter, hjerter som banker og blod som pulserer i årene. Vi tenker ikke. Har ingen begrep om tid og rom, kun hva vi tror vi vet, og det vi vet eksisterer ikke. Evolusjon gjorde oss til nakne, paranoide, skall og det forventes av oss at vi skal være slik. Men vi er kun dyr som drives av instinkter. Skamløse, ville dyr med klør og tenner som river i hverandres avkledde legemer i en mørk evighet. Vi er dyr. Barn av jorden. Alt som betyr noe er dette. Hverandre. Den salte svetten som preler seg i pannen hans, og i morgen er en helt annen historie. Vi er ikke annet enn dyr. Barn av jorden. Slik vi alltid har vært.

Ja, jeg kjeder meg når jeg må sitte fem timer alene på bussen. Helgen har vært strålende. Han fine. Morgener hvor jeg våkner med hodet på det nakne bryste hans. Fine ord. Store følelser. Lykke. Røyk. Alkohol. Kyss. Hjertebank. Sommerfugler. Frosne hender og glatte fortau. Ingen andre i hele verden. Jeg har det skikkelig fint. Han er skikkelig fin.

Hvordan har deres helg forløpt seg?

Det er merkelig hvordan tiden aldri stopper. Den kan oppfattes som saktegående eller som om den løper forbi deg, men den står aldri helt stille.
Det er ca tre sekund siden du sist blunket, har du tenkt på det? Har du rukket å trekke pusten, ytre en mening, eller tenke en tanke i mellomtiden? Ikke? er du sikker? Er du sikker på at du befinner deg der hvor du tror at du er? Det kan du jo ikke vite. Du har jo bare din egen oppfattelse av verden å forholde deg til. Realiteten er det ingen som kjenner.
Har du noen gang følt på at menneskene rundt deg kanskje lever i et annet univers enn deg selv, og at de ser deg på en helt annen måte enn hva du gjør selv? Skaper du ditt eget speilbilde? Gjør du? Det er ca tre sekund siden sist du blunket. Har du rukket å trekke pusten denne gangen? Hvem er du? Vet du det? Nei. Vi vet ingen ting. Akkurat slik som vi er ingenting. Tre sekund.

Det har blitt februar. Det snør, og hjertet mitt holder samme temperatur som den frosne overflaten av jorden. Det er søndag. I går skinte solen, og den varmet til og med, men i dag er realiteten en ganske annen. Han har reist. Og han er alt jeg ser hver gang jeg lukker øynene. Jeg vil reise, jeg også. Til uoppdagede universer hvor stjernene skinner selv på solskinnsdager. Jeg liker ikke å ligge her, i hengekøyen mellom sol og måne, hvor ingenting er hverken opp eller ned. Han har reist. Det har blitt februar. Det er søndag.

I dag har vært en søndag å sette pris på. Jeg har en kusine jeg setter svært stor pris på, Julie, og hun har flyttet inn i ny leilighet. En skikkelig koselig leilighet hvor man kan drikke kaffe mens det brenner i peisen, og dele hemmeligheter, frustrasjoner gleder og betydningsløst piss og sladder. Noe mer trenger jeg ikke si. Det har alltid vært fint, og det erfortsatt veldig fint, å ha en slik kusine som sin aller beste venn.

Som et bakholsangrep satte det klørne i ryggen på meg nok en gang. Det er en stund siden sist, og jeg hadde nesten glemt det. Sinnet river i meg ogholder meg våken, og jeg kan ikke gjøre annet enn å ligge her og høre på hvordan hjertet, hodet, og kaoset går løs på hverandre. Med øynene sperret opp. Jeg orker ikke ta del i scenariene som herjer på baksiden av øyelokkene. Krigene, slagene, og fortvilelsen jeg gjemmer der inne, har rømt. Jeg har ingen kontroll. Livet, eller jeg, har vært for lykkelig så lenge at jeg har glemt å passe på, og jerngrepet har løsnet uten at jeg har lagt merke til det. Knokene mine er ikke lengre hvite av å holde så hardt. Det ser jeg først nå.
Hendene er myke og alt har sklidd gjennom fingrene på meg. Svikene. Arrene blør som åpne sår, og jeg drukner. Jeg får ikke puste. Med tunge steiner knyttet om føttene øker avstanden mellom fornuften og overflaten, og jeg kveles. Jeg får ikke puste. Jeg får ikke sove. Jeg orker ikke kjempe, og jeg lar det iskalde vannet strømme inn i lungene.
Her nede på bunnen, her hvor jeg ligger, i min egen seng. Her finnes bare det bortgjemte. Det som ikke trenger lys for å navigere i mørket. Det slår i meg, og kaster meg fra side til side i sterke strømmer. Her finnes ingen slag å vinne, for jeg har allerede tapt. Nok en gang.

God lørdagskveld. Tusen takk for masse fine spørsmål, og her er svarene.

Du er så heldig som er venn med hun Ine Lee!!!! Hvordan er hun egentlig?
Ine er helt jævelig! Egentlig skjønner jeg ikke hvordan jeg orker å være "venn" men den udugelige kjerringa der. Uff, grøss! (Neida, jeg er utrolig glad i Ine. Love her 'till death)

Hvis du måtte velge, ville du ha spist et ekorn eller levd resten av livet ditt uten musikk?
Hadde lett spist et ekkorn. Musikk er livsnødvendig for meg. Jeg driver med det selv, og hører alltid på musikk når jeg har sjansen. Det er aldri stille rundt meg.

Hva er verst, ingen internett-tilgang eller ingen dekning på telefonen?
Ingen internett-tilgang. Det er fælt uten mobil også, men uten internett er jeg liksom ekskludert fra resten av verden og selv om jeg ikke ar dekning på mobilen, kan jeg kontakte folk på FB hvis jeg har internett.

Har du noen gang klemt en fremmed person på gata?
Nope. Jeg går så langt mulig unna folk jeg ikke kjenner. Paranoia.

Det morsomste du kan huske fra skolen?
Dette var et vanskelig spørsmål. Russetida er jo selvsagt. Diverse uforberedte fremføringer, alt pisset dom foregikk i fritimer og friminutt, men jeg kommer ikke på noe konkret, desverre.

Hvilket område av Kristiansand bor du i nå?
Jeg bor på Lund, ved den gamle stadioen.

Hvor jobber du?
Foreløpig arbeidsledig, men håper det endrer seg fort.

Hva inspirerer deg/hvor henter du inspirasjon fra?
Meg selv og mine egne følelser/opplevelser/inntrykk, Han, Mennesker, omgivelser og egentlig alt som foregår rundt meg.

Er det ok å bare kommentere et smilefjes når en vil kommentere, men ikke har noe spesifikt å si?
Haha, selvfølgelig. Smilefjes er søte de. Setter jo alltid pris på noe konstruktovt, men vet du ikke hva du skal si, så vet du ikke hva du skal si. (det går ann å skrive "Jeg vet ikke hva jeg skal si" også, hihi)

Hvilken musikk hører du på?
Jeg hater sånne spørsmål, fordi jeg hører virkelig på alt mulig! (bortsett fra dansebandmusikk og country, det blir jeg bare forbanna av) Men nå for tiden går det mye i Volbeat, Placebo, Damien Rice, Jamie Cullum, Xavier Rudd, Kaizers Orchestra, The Cat Empire, Bad Religion, Rise Against, John Butler Trio, Kate Nash, Thomas Dybdahl, Tom Waits, RHCP, Radiohead, og Incubus. Og selvfølgelig en hel haug med andre.

Kan du skrive litt om flyttingen fra oslo til kristiansand? det må jo være litt av en greie å gå gjennom!
Jeg fosøkte i nesten to år å finne meg til rette i Oslo, men jeg og Oslo By ble aldri særlig gode venner. Jeg slet konstant med hjemlengsel og depresjoner i forhold til mistrivsel, og etterhvert så klarte jeg ikke mer. Jeg er veldig glad jeg kom meg bort ifra Oslo, og jeg har det bedre nå enn noen sinne. Jeg føler en tilhørighet her, jeg har familien min og vennene mine rundt meg, og jeg trives veldig godt i mitt eget selskap. Jeg er fullstendig forelsket i den lille kjellerleiligheten min, og er veldig fornøyd med tilværelsen. Akkurat hva eg ønsket meg, å stå på egne bein og spille på mine egne noter.
Men det har ikke bare vært enkelt heller, jeg har jo vært gjennom et tøft samlivsbrudd som har tatt både tid å energi å skulle reise seg fra, men nå går alt på skinner, og jeg er lykkelig.

Hvorfor flyttet du tilbake? hvis du vil si noe om det, så klart.
Jeg føler jeg forklarte det ganske godt i forrige svar. Hvis det er noe mer dere lurer på i forhold til det, kan dere sende meg en meldig eller noe.

Hva skal du gjøre fremover? skole, jobb?
Jeg er ikke motivert for skole enda, og jeg har ikke peiling på hva jeg vil. Så mens jeg finner ut av det skal jeg jobbe og tjene litt penger.

Bor du alene? i så fall, hvordan er det å være alene hele tiden?
Jeg bor alene, ja. Men la meg pressisere at det å bo alene betyr ikke at man er alene hele tiden. Jeg er masse sammen med venner og famiile, og når jeg først er alene, nyter jeg det. Det er veldig godt å kjenne at jeg trives i mitt eget selskap, og ikke lengre er redd eller usikker når jeg er alene. Det har jeg slitt med i mange år, så det at denne usikkerheten ikke finnes lengre er noe jeg er utrolig takknemlig for.

Hvorfor ble du singel?
Akkurat hvorfor det ble slutt mellom Daniel og meg har jeg ikke lyst til å gå inn på. Det har ikke noen noe med, og håper dere har forståelse for det. Jeg skjønner at dere er svært nysgjerrige på dette, men la oss bare konkludere med at det ikke fungerte.

Hvordan er livet ditt nå?
Nå er livet mitt akkurat slik jeg trenger at det skal være. Jeg er lykkelig, jeg har vennene mine og familien min close by, jeg lager masse musikk og skriver masse, og alt er på mine premisser. Jeg er utrolig lykkelig med tilværelsen.

Har du mange venner?
Jeg har mange nok? Jeg vet ikke hva som annses som "Mange venner" men jeg" kaster ikke bort tid" på folk som ikke stikker dypere enn "en kaffe i ny og ne". Det hørtes kanskje forferdelig overfladisk ut, men jeg har innmari sterke trust issues, og de vennene jeg har er mennesker jeg virkelig stoler på, og de vokser ikke akkurat på trær. Jeg har fler "bekjente" enn venner, og de vennene jeg har kunne jeg gått i døden for. De bekjente fester jeg gjerne med, henger ut med every now and then, eller treffer når jeg er på byen eller sånt, og jeg liker å tilbringe den typen tid med dem, men jeg deler ikke hemmeligheter og personlige ting med dem. Hørtes jeg ut som en grusom person nå? I think yes. jaja...

Hva gjør du i helgene?
Hvis jeg ikke er ute eller fester, så ligger jeg på sofaen og ser film og gror flesk. Og trener litt. I alle fall en gang i løpet av helgen.

Drikker du alkohol?
Ja, det kan jeg vel ikke lyve meg fra.

Jobber du/skole?
Neither. Men jeg driver og skaffer meg jobb, så la oss si at jeg "jobber med saken" hahaha, jeg er så sinnsykt morsom at jeg dør. Sukk.

Hva gjør deg glad?
Åh, så mange ting! Sol, Han, Pepsi max, Niesen min, Mormor, ullsokker, rein og ryddig leilighet, bar bakke, tid med venner, kaffe, sommerfugler, Sika - mitt firbeinte barn, musikk, trening, mestring, og masse, masse mer!

Hva inspirerer deg?
Musikk, følelser, mennesker, opplevelser og alt som skjer rundt meg.

Noen veldig bra band du vil anbefale?
Ja, alltid! Volbeat - Dansk rockeband som gjør det vanskelig  sitte stille. Bad relgion. The Cat Empire. Porcupine Tree. Incubus. The XX. Jaga jazzist. John Butler Trio. Hør, hør, hør!

Kan du legge ut outfits av deg selv og andre?
Dette får jeg ofte spørsmål om, og selv om det er veldig koselig at dere vil se mer av meg, så er ikke bloggen min en sånn blogg. Det er ikke helt meg å skulle stå å posere sånn forran et kamera bare for å "vise meg frem" på en måte, så jeg tror ikke det blir noe av det, desverre. Men dere er søte som spør.

Hvordan er en vanlig ukedag for deg?
La oss late som om jeg har en jobb. Jeg står opp, går i dusjen, spiser frokost og drar på jobb. Etter jobb drar jeg på trening, drar hjem og spiser middag, tar en dusj, og hvis jeg ikke skal finne på noe med venner sløver jeg bare på sofaen til jeg skal sove. Spennede liv, joda, men det passer meg perfekt.

Hva er din aller største drøm her i verden?
Å gi ut en bok/ se ville løver i afrika/  fremføre egenprodusert materiale( å tørre det )

Hva vil du akkurat nå?
Akkurat nå vil jeg ha masse, masse penger! Hehehe

Går du på skole/jobber du?
Ingen av delene, men planen er å jobbe.

Hvilken musikk hører du på til vanlig? Sjanger, og evt. eksempel?
Jeg hører på alt fra pianojazz til metall til funk til melankoli, til elektronika til ja, hva som helst egentlig. Kommer ann på hva slags humør jeg er i. Jeg er veldig glad i rock, melankoli, funk-jazz, elektronika-jazz, pianojazz, og femtitalls-jazz. Jazz, altså, close to my heart.
- Hva skal til for å få deg veldig glad? (hva andre kan gjøre, hva du selv kan gjøre)

Hobbyer?
Jeg spiller jo gitar, og skriver låter, og skriver andre ting. Ellers så trener jeg og tegner, og synger. Mja...det var vel det.

Hvordan var det å flytta tilbake til  Kristiansand?
Det har vært den beste opplevelsen i mitt liv til nå. Det å bo for meg selv og starte helt på nytt, helt for meg selv har vært akkurat hva jeg trengte. Jeg måtte rett og slett å finne meg selv og bevise for meg selv at jeg kan stå på egen bein og klare meg selv, helt uavhengig av andre, og nå som jeg vet at jeg kan det, føles det som om jeg kan klare alt i hele verden.

Hva jobber du med?
Akkurat nå er jeg arbeidsledig, men det er endrer seg nok veldig snart. Akkurat hva jeg skal jobbe med, vet jeg ikke ennå.

Hva gjør du?
Akkurat nå? Akkurat nå er jeg et levende prakteksemplar av en sofagris. Koser meg med pepsi max og musikk (Flume- Bon Iver) Ellers koser jeg meg med venner på cafe, drømmer om å være rik, søker jobber, spiser og trener.

Hva vil du?
Jeg vil reise verden rundt med han som har stjålet hjertet mitt, gi ut en bok, kose på løver i afrika, sove under åpen himmel og forelske meg i tilværelsen.

Har du noen andre i kikkerten nå eller ska du værra singel ei stond?
Hihihi, det er mulig at noen har stjålet hjertet mitt, men noe mer enn det vil jeg ikke si.

Skal du noe spesielt til sommeren som du gleder deg til?
Ja, jeg skal skaffe meg bikkje til sommeren. Også gleder jeg meg til sol. Men jeg har ingen store planer.

Yndlingsmaten din? (da tenker jeg typ middag)
SUSHI, Ingen over, ingen ved siden. Ellers så er mat yndlingsmaten min. Jeg liker mat. Nei, jeg elser mat. Mat er meningen med livet.

Din største inspirasjonskilde?
Nye inntrykk. Hvis jeg opplever noe som får meg til å føle noe jeg aldri har følt, så blir jeg veldig inspirert. Ellers så er kjærlighet og hjertesorg veldig inspirerende. Sorg er nok (desverre) min største inspirasjon.

Hvilken type blogger lese du?
Blogger som er litt som min egen. Følelsladde blogger med tekster om hjertesorg og kjærlighet, filosofi og livets mange opp- og nedturer. Det synes jeg er veldig interessant og inspirerende. Slik som din, McMilla (<3) sjekk ut heroesandme.com alle sammen!

Hva forventer du en blogg skal inneholde?
Jeg har vel ingen forventninger akkurat, men som jeg skrev over setter jeg pris på ektefølte tekster om kjærlighet, liver, sorg og gleder.

Hva gir deg glede akkurat nå?
Akkurat nå har jeg en flaksende sommerfuggel i magen, pepsi max i glasset og Bon Iver synger for meg. Det gir meg lykke.

Og helt til slutt, er det varmare i kristiansand enn i oslo om vinteren? (det er varmare både i nordnorge og i haugesund enn her, syns eg hvertfall, har ikke opplevd makan til kalde vintrer, brrrr)
Vel, jeg synes Oslo er norges kaldeste by uansett hvordan man ser på det, så det kjennes mye varmere her. Vinden biter litt hardere, ettersom at den kommer rett fra havet, men det gjør ingen ting, det kjennes bedre uansett.

Hvis leiligheten din begynte å brenne og du kun rakk å ta med deg fem ting, hvilke ting ville du reddet med deg ut?
Gitar, Pc, mobil, toalettveska med alt av sminke og selvtillit i, og buddah-lampa mi.

Hva har du i lommeboka di?
bankkort, busskort, et russekort, reiseforsikring, tyggispapir, treningskort, ingen penger og en lighter.

De tre mest positive og negative tingene ved å bo i Oslo?
Positive; Kollektivtrafikken, at butikkene har oppe til langt på natt, jobben min.
Negative; Byen er alt for stor til at man får noe fohold til den, alt for mange folk på alt for liten plass, hjemlengsel.

Hvor ser du deg selv om 10 år?
Jeg er så dårlig på å se så langt frem, så jeg vet ikke. Forhåpentligvis har jeg funnet ut hva jeg vil med livet mitt. Erh...Jeg har ikke peiling.

Favorittbøker?
Doppler og Volvo Lasvagnar av Erlend Loe, Idas Dans av Ginnhild Corwin, På St.Jørgens og Doktor Hieronimus av Amalie skram, egentlig alt av Amalie skram, og Gjengangere av Henrik Ibsen.

Favoritt filmer og serier?
Favorittfilmer:;Alle Harry Potter-filmene, Ringenes Herre-filmene, Billy elliot, Sherlock Holmes-Filmene, Iron Man, Løvenes konge, Up, Dispicable me, Prestige, The Hitchkiker's guide to the galaxy, Et kongerike for en lama, Inception, Shutter Island, Mannen som elsket Yngve, Batmat-filmene, The Avengers (jeg liker superhelter), ondskapen, Coraline, Sweeny Todd, Alice in wonderland, Dark Shadows, Charlie og sjokoladefabrikken, Edward Scissorhand (jeg er Tim Burton fan)
Favrittserier; The Big Bang Theory, Grey's Anatomy, How I met Your Mother, Modern Family, Frustrerte Fruer, Sherlock (bbc-serien), Family Guy, Bob's Burgers, Grimm

Favorittkjendis(er)?
Jeg tror ikke jeg har noen. Er det rart? Jeg bryr meg liksom ikke så veldig. Jeg sier Tim Burton, for han lager fantastiske filmer.

Hvis du var strandet på en øde øy og bare kunne hatt med deg en ting, hva ville det vært?(ikke en person eller ikke midler til å hjelpe deg vekk fra øya)
Gitaren min

Hva gjør at du begynner å gråte?
Alt mulig. Disneyfilmer, tv-serier som Greys Anatomy, How I Met your mother (ja, faktisk, herregud),Frustrerte Fruer, rørende filmer, tja, til og med søte reklamer på tv. Jeg er nok verdens mest lettrørte person. Ellers så begynner jeg å gråte hvis enkelte ting fra fortiden plutselig slår meg i trynet og jeg ikke er forberedt på det, eller hvis jeg ser noen jeg ikke har sett på lenge som jeg har savnet.

Hvilken linje gikk du på VGS og hvorfor? Hva er du/skal du bli utdannet som?
Jeg gikk Medier og Kommunikasjon, fordi jeg synes de andre linjene virket kjedelige og jeg er interessert i foto. Hva jeg skal bli er fortsatt et like ubesvart spørsmål.

Noen gode matretter å anbefale? Eventuelt noen tesmaker+ kaffetyper?
Hmmm, Stekt kyllingfilet med hjemmelaget guaqamole og paprika er jeg veldig fan av for tiden, Hvis ikke så anbefaler jeg alltid sushi, fordi det er det beste som finnes.

Hvorfor er du så nydelig?
Hva skal jeg svare på det? Altså...jeg..bare...uf nei. Haha, jeg blir helt flau!

Hvordan klarer du være så fin?
Det var da veldig med komplimenter! Tusen hjertelig takk, det er veldig koselig å høre men jeg vet ikke helt om jeg ser det selv.

Hva er det du gjør i kristiansand? jobb og slikt.
Les litt lenger opp, så står det der ;)

Trives du der?
ja, det gjør jeg virkelig. Det er ingen steder jeg trives bedre enn her.

Hvordan er det med "ny start"?
En ny start var veldig nødvendig for meg. Jeg var i ferd med  bli veldig deprimert igjen, og slet veldig med hjemlengsel og mistrivsel. Så nå er alt om det skal være.

Hva er det du drømmer å fortsette med som i livet?
Jeg drømmer jo om å bli forfatter å gi ut bøker, eller å leve av musikk, men det er sånn "svevende drømmer" Og i realitet vet jeg ikke hva det kommer til å bli av meg.

Hva er dine store inspirasjoner? Du har jo så råå stil :D
Tusen takk, det er veldig koselig  høre. Jeg henter inspirasjon fra alt mulig rundt meg. Men hvis det var utseendemessig du tenkte p, så aner jeg ikke. Jeg bare putter sammen ting jeg føler ser bra ut, og bryr meg egentlig ikke så veldig om hva som er inn eller hva som er ut, hihi^^

Hvordan klarer du å ha en så fin blogg?
Aw, tusen takk! Det setter jeg kjempepris på, men jeg vet ikke helt hva jeg skal svare? Jeg føler ikke jeg gjør så mye for at bloggen skal være fin, og det jeg skriver, er jo bare det jeg føler på en måte, men tusen takk for ros. Det blir jeg alltid veldig glad for!

Da har jeg gjort mitt beste for å svare på spørsmålene deres. Tusen takk igjen for masse fine innspill. Ha en strålende lørdagskveld!

Det har jo skjedd en del forandringer i livet mitt i det siste. Jeg har endret sivilstatus, flyttet fra Oslo, flyttet inn i egen leilighet i Kristiansand og egentlig begynt litt på nytt. I forbindelse med dette tenkte jeg at dere kanskje hadde ting dere lurte på, eller andre ting, hva som helst egentlig. Det er ikke sikkert alt dette med flytting etc. har kommet så godt frem i bloggingen min, så spør om hva som helst! Spør, spør, spør, spør! Svarene kommer i løpet av helgen.

Og til dere trofaste som fortsetter å lese og kommentere selv om jeg ikke oppdaterer særlig ofte, og kanskje er litt kjip, dere er jeg glade i. Dere er flotte.
Lots of love!

Det finnes ingen verden.
Alt av eksistens er akkurat her hvor vi er.
Bare vi to.
Fingertuppen på pekefingeren hans tegner forsikige sikrkler rundt navlen min, og hodet hans hviler tungt på meg.
Han er svett, og jeg drar fingrene gjennom det fuktige håret hans.
Alt jeg hører er mine egne hjerteslag og lyden av at han puster. Slik kunne jeg ligget i dagesvis, ukesvis.
Jeg vet han reiser i morgen, og ønsker at natten aldri skal være over.
Jeg er hans. Helt og holdent hans.

You see the smile that's on my mouth
It's hiding the words that don't come out
And all of my friends who think that I'm blessed
They don't know my head is a mess
No, they don't know who I really am
And they don't know what I've been through like you do
And I was made for you

I was made for you

The Story - Brandi Carlilie

Det er sånn det føles. Å henge etter føttene. Hjelpesløst. Å kjenne hvordan alt blodet samler seg i hodet, og presset øker.
Jeg blir nummen, de fysiske berøringene har ikke lengre noen betydning, og vinden i ansiktet er kald. Hjertet har ingen krefter ettersom at det ikke ha noe blod igjen å pumpe, og årene trekker seg sakte sammen. 10, 9, 8...Jeg teller bakover.
Det er en surrealistisk tilstand. Å kjenne livet ebber ut av meg, først i tærne, så leggene, lårene. Kroppen sovner før hodet, og i det jeg slipper taket i frykt for varig skade av å henge slik i toppen av en stormherjet trekrone, blir det tydelig. Sekundet før kroppen går bakken brutalt i møte, er det tydelig at jeg har falt. For ham. Og fra trekronen.
Så jeg klatrer til tops igjen, og kaster beina over den samme greina med hodet pekende mot trerøttene. Jeg gjør det igjen og igjen. Det finnes ingen bedre følelse enn å falle, og kjenne at man vekkes fra å nesten ha vært død.

Jeg merker noe er i ferd med å ta slutt. Et år - et kapittel av livet. De resterende timene av dagen i dag, og det kommende døgnets 24 timer er alt som gjenstår.
Vinden i trærne hvisker farvell til alt som har vært, og jeg tviholder på stundene jeg er redd for å glemme. De vonde også. De jeg trenger for å bli minnet på hvem jeg er. De gode stundene legger jeg i hjertet og lar dem hvile der. Slik gjør jeg hvert år, tar de gode stundene og gjemmer dem et lurt sted hvor jeg får ha dem i fred.
Alle knuste drømmer, svik og sår syr jeg kleder av, og slår det omkring meg når jeg må. Når de roper på meg. Ellers har jeg laget en plass til kleder i klesskapet. Det har en egen henger der. Blandt kjoler, jakker og skjorter. Jeg har mye jeg skal gjemme i hjertet, og et digert klede jeg skal sy.
Farvel 2012, måtte din etterkommer behandle meg pent.

Det er fem dager igjen av 2012, hvilket betyr at andre juledag og all tvangsforing den fører med seg er her. Jeg har vært hos mamma på Oggevann/Ødeland i dag. Det var det veldig mye snø, og veldig mye mat, og masse fin familie. Slik ser det ut utenfor huset til mamma:

Min mamma er flink til å stelle i stand, bare se:



Også har jeg verdens mest fantastiske og søteste mormor:

Adele underholdt seg selv meg å poke nissen i øyet:

Og nå er jeg hjemme hos meg selv igjen, og kjenner litt på det at det er nok jul nå. Jeg er lei og ferdig.
Det er fint og koselig og alt det der, men det er godt det bare er en gang i året.

Jeg skulle gjerne ha skrevet dere dype, meningsfulle tekster fra hjertet, men hjertet, hodet og alle ordene samarbeider ikke så godt om dagen. Alle har veldig mye de skulle sagt, og da blir det bare grøt.

Hva er det mest magiske som har skjedd dere denne julen?

Da var det både på tide og helt på sin plass å spre litt juleglede! Vel, måtte alle ha en fantastisk kveld! Spise seg kvalmt mette, Klage over krampe i fingrene etter å ha pakket opp alt for mange pakker, og være slitne i smilemusklene da dere omsider legger dere i kveld. Ha en riktig strålende jul! Det skal jeg.

Jeg savner å være flink til dette. Ta masse bilder av alt mulig, skrive inspirerende og ofte og alt dette å være flink til å blogge følger med seg.
Så...Jeg har bestemt meg for å bli flnk igjen! Kjemeflink! Så flink at dere vil tenke "Sjit! Hun der, hun er flink til å blogge, hun!"
Be prepared, Jeg kommer til å kicke ass fremover.
Klokken er 04:40, og det kan være at det har noe med disse tankene å gjøre, men, likevel jeg skal prøve.

Siden sist har det bare vært velstand i kjellerleiligheten til Frøken Isaksen. Jeg har begynt å jobbe, jeg trives i mitt eget selskap, jeg får treffe så mange av dem jeg er glad i og jeg sover godt om nettene.
Hjertet dunker der inne. Lett, lystig og tilfreds, og blodet suser muntert rundt i alle årene. Jeg kan ikke huske sist jeg følte det slik. Fullstendig bekymringsfri. Jeg går rundt med skyer sydd til skosålene. Til og med i en meter snø svever jeg avgårde. Alt dette bare for meg av meg. For en gangs skyld er det min egen fortjeneste at jeg har det bra. Jeg kan seile min egen sjø og skuta ligger stabilt i bølgene. Jeg trenger ingen andre.
Jeg har det bra her i snøkaoset.

(Velkommen til mitt morgen-fjes) Akkurat nå sitter jeg her. På kjøkkenet. Og gleder meg. Tviler på at det finnes noen der ute som vil ha en bedre torsdag enn meg. Noen som vil prøve seg?
Fortell meg hva du skal i dag!

Tusen takk for masse fine kommentarer på forrige innlegg. Dere er fine.

Det var lenge siden jeg hadde tatt selvportretter. Hei på meg.

I går dro jeg. Endelig. Pappa kom og hentet meg og hele flyttelasset i en diger flyttebil, og sammen kjørte vi sørover en siste gang. Vi drakk kaffe, hørte på julemusikk, og snakket om fine ting. Min pappa er fin.

Nå sitter jeg her. I min egen leilieghet. Min. egen. Mitt. I byen min.
Jeg føler meg hel. Komplett. Uovervinnelig. Jeg trenger ikke mer enn meg selv. Jeg ønsker meg stadig noe, og helst noe jeg ikke kan få, men jeg trenger ingen ting. Jeg er ikke avhengig av stort, kun min egen eksistens. Jeg er hjemme. Det er lenge siden jeg har vært hjemme. Jeg kan ikke huske sist. Mitt eget. Mine primisser. Mine rutiner. Meg. Meg. Meg.
Egoet mitt trives svært godt.

Hårene på armen reiste seg i det leppene hans rørte ved kragebeinet. Hun måtte hive etter pusten flere ganger fordi han ikke stoppet. Og når han stoppet la hun merke til hvor hard hjertet hennes banket.
Han har gjort et uslettelig inntrykk på henne på verst tenkelige tidspunkt i livet.
Hun er på vei mot klisjéer som åpne farvann, lange sletter og endeløse netter, og hun skulle gå alle skrittene alene. Hun var frigjort. Fri som fuglen. Hun er fri som fulgen, men nålen i kompasset snurret som en orkan, og en spurv flyr dårlig i voldsomme stormer. Blikket hans. Det dype, gjennomtrengende blikket som gjør det vanskelig for henne å stå oppreist, og enda vanskeligere å se bort. Det er brent fast på baksiden av øyelokkene hennes. Og hun kjenner hendene hans. Fingrene hans langs kjeven hennes. Hele tiden.
Kompasset. Det er ubrukerlig. Et kompass som ikke viser nord er ubrukerlig. Skjebnens ironi kalte han det, og smilte det pene, skjeve smilet som gjør ham enda vanskeligere å motstå.
"Dette er skjebnens Ironi".

Er jeg våken? Jeg var sikker på jeg sov, og la aldri merke til at jeg våknet. Du våknet meg. Helt, helt stille.
Jeg kjenner pusten din på halsen min. Hvordan kan jeg ha unngått å legge merke til dette? Er det fordi du puster like dypt som meg?
Drømmene mine pleie å være så flate at jeg vansligvis sitter igjen med følelsen av å falle utfor et stup i det jeg våkner. Et spark i magen, eller et slag i ansiktet.
Noe. ett eller annet. En hard kontrast.
Sover jeg nå, eller ligger du så nærme helt på ordentlig? Huden din glir lett under fingertuppene mine. Du sier ingen ting. Det er en stillhet eg setter pis på.
En slags ro over det hele. Faller jeg nå? Jeg kan kjenne kanten av stupet under de kalde føttene som nettopp løp gjennom regnvåte enger av sommergress. Blodet pumper hardt rundt i koppen og jeg hiver etter pusten. Jeg kan smake deg. Finnes det en slik tilstand som dette? Sover jeg fortsatt? Og hvem er du?
Huden din kjennes kald, men den er vamere enn min. Du brenner. Du brenner broene mellom drøm og vikelighet. Sover jeg nå? Jeg faller. Stuper.
Det brenner.

Min siste helg i Oslo går mot slutten. Og slutten er i dette tilfellet det samme begynnelsen.
Jeg er ferdig. Jeg har vært ferdig så lenge, men nå får jeg endelig den distansen jeg så inderlig trenger. Pusterom og alenetid, og vemot og lykke kjemper en tredje verdenskrig i hjertet mitt. Jeg vet ikke helt hvilken side jeg står på. Jeg bare vet at jeg vinner. At jeg har vunnet.

Jeg er så ubeskrivelig lykkelig for at dette er avsluttet kapittel i livet mitt. Jeg har vokst så mye. Jeg har lært så mye. Jeg har elsket og hatet så mye, og grått så mange tårehav. Jeg har fått nye perspektiver på både meg selv og verden, og hvis jeg ikke hadde vært her og opplevd det jeg har opplevd, eller vært en del av alt dette, så er jeg ikke sikker på at jeg hadde vært den jeg er i dag. Jeg har vokst så mye. Jeg er sterk. Sterke enn jeg var. Jeg er ikke redd lenger. Jeg vet hvem jeg er, og jeg skal bort. Jeg skal bort.
Jeg har ingen flere tårer, bare tunge hjerteslag og blodige kriger liggende bak meg. Og jeg vant dem alle sammen. Jeg står fortsatt oppreist, og nå, nå skal jeg bort.

I dag er det ti dager igjen. Om ti dager flytter jeg til Kristiansand. Alene. For vi er ikke lengre to. Jeg er en. Bare meg.
Jeg skal bo alene. Starte mitt eget liv på mine primisser.
Støtte meg på meg selv og ingen andre. Jeg skal vokse, og dyrke egoet mitt til det har blitt til en diger plante jeg kan røyke.
Jeg skal ha meg-tid. Etterlengtet, nødvendig meg-tid. Bort fra kyniske, ulykkelige oslo. Jeg skal hjem. Jeg skal bort.

I dag snurrer hodet. Det snurrer og snurrer og snurrer og snurrer, og alt omkring meg lukter vin og røyk. Var det verdt det? Det er det alltid. Stort sett i alle fall.
Det var en fin kveld. Rar også.
Og jeg var sminket og pen og hadde røde lepper.

Jeg ligger og stirrer i taket. Helt naken. Og plutselig kjenner jeg det. Der inne. I hvert eneste åndedrag, som oppstått fra de døde. Jeg er her fortsatt. Jeg finnes. Der inne.

De få, tynne hårene jeg har på armene reiser seg, og jeg drar luften helt ned i lungene. Jeg holder pusten, og pulsen min løper løpsk. Hjertet har våknet. Jeg er våken, og jeg finnes.

Jeg legger en finger mellom hvert ribbein og kjenner hvordan de gir etter når jeg på nytt trekker pusten. Jeg ser ingen ting. Ingen lys slipper til. Ingen slipper inn. Det er helt mørkt, men jeg kjenner det likevel.

At jeg finnes der inne.

Jeg har aldri vært en slik person som kan slå av det menneskelige ved meg selv. Jeg kan ikke slå av det jeg ikke kan styre. Jeg er ikke slik. Jeg føler. I alt jeg gjør.
Jeg er følsom. Ikke nærtagende, bare følsom.
Jeg er en av dem som ligger våken om natten og hører hvordan hjertet pumper blodet rundt i kroppen.
Jeg er en av dem som kan ligge i timesvis i mørket og la meg rive i sjelen av musikk og ord jeg kjenner meg igjen i. Disse menneskene som ikke kjenner meg, men som synger livshistorien min som om de skulle ha bodd på innsiden av hjertet.
Jeg er en av dem som drømmer. Jeg drømmer med øynene åpne.
Det er slik jeg er. Et menneske. Et vidt spekter av et menneske. Og svært ofte blir jeg tatt for å være noe annet. Men jeg er følsom.
Jeg har hjertet på utsiden, like mye som på innsiden.

Skinny Love vil aldri bli det samme igjen. Hendene mine er så kalde hele tiden. Det var de aldri før.

Jeg tror jeg faller. Det er vanskelig å si når man henger midt mellom noe som aldri var, og noe som aldri blir. Det føles som jeg er ferd med å treffe steinene snart. Med ansiktet først.

Han sa jeg burde smile mer. At jeg er penere når jeg smiler. Jeg smilte. 

Skinny Love vil aldri bli det samme igjen.

Jeg hater dette. Følelser. Det at jeg har så mange av dem. Det er kanskje verre at jeg ikke har kontroll på dem. Ikke nå lenger.
Klokken er passert halv fire, men toget til drømmeland ser ut til å være innstilt på grunn av været. Tåke og is, så langt øyet kan se. Helt bort til naboen, som heller ikke har lagt seg enda.
I likhet med meg, stirrer han bare ut i intet. Eller kanskje han stirrer på meg. Jeg vet ikke. Vi er i alle fall våkne begge to. Selv om klokken er passert halv fire.
Kanskje vi rir den samme stormen. Kanskje han også har mistet kontroll og føler seg maktesløs.

Jeg holder meg fast, og kjenner føttene lette fra bakken. Jeg kjører tennene inn i underleppen og tvinger meg selv ned på bakken igjen.

Jeg har besøk fra Kristiansand denne helgen, og i den forbindelse tenkte jeg Vigelandsparken ville gi et godt førsteinntrykk av Oslo.
Det er ikke lenge før trærne er helt nakne nå. Jeg og Simen har tilbrakt dagen her, i solen blandt alle de fine høstbladene på bakken.

Jeg la igjen mobilen min i høstløvet lik'sågreit. Hva annet er det å forvente? Etter å ha mistet 7 busskort, 4 nøkkelknipper og hundre millioner leppepomader ( I know I'm not alone on that one) så måtte jo mobilen forsvinne en eller anne gang. Det var her det skjedde:

Så det var det. I dag er en av de dagene hvor jeg setter pris på at jeg ikke er en teknologientusiast.
Det gjør livet mitt så mye enklere når ting som dette skjer.

Hei, alle der ute!
Jeg ville bare si tusen takk for alle de fine kommentarene på forrige innlegg. Det gjør meg kjempeglad!
Armen er fryktelig hoven, faktisk dobbelt så feit som den andre etter torsdagens tortur, så nå går den under kallenavnet "feite-armen"
Bedre bilder av tatoveringen kommer når den er ferdig med å være rød og tjukk og sånn.
Egentlig har jeg ingen ting på hjertet, følte bare for å si hei, og ønske alle en fin lørdagskveld.
Og så vil jeg meddele at jeg hadde en superkoselig kaffedate med fineste<Stine> i dag. Det er slikt man skriver på blogger, er det ikke?
Hun er den skjønneste trønderen i Norge. Min kaffevenn.

Dette er hva jeg har gjort i dag. En liten tribute til mine fantastiske søsken som jeg elsker over alt på jord.
Aremn er veldig rød og hoven, men herregud, det så verdt det! Tusen Takk til Jimmy Duvall for tidenes flotteste tatovering.

Jeg står lent over vasken på strake armer, og leter etter svar i de isblå øynene mine. De forteller meg ingen ting lengre. Det er ingenting å fortelle. Jeg er tom.
Jeg, verdens sterkeste, har ikke lengre krefter til å bære vekten av min egen uvitenhet på skuldrene. Det er tungt å puste.

Jeg lar hodet falle, men armene fortsatt strake. Trykket av blod som plutselig strømmer til hjernen er ubehagelig, men det er livet også, så jeg blir stående slik. Jeg kjenner det. Trykket bak øynene, og blodsmaken i munnen. Det er ubehagelig.

Jeg burde ikke vært her. Jeg burde ikke stått slik midt på natten, på badet forran speilet, og lett etter svar i meg selv. Jeg burde vært der ute. Der ute i verden hvor det er luft nok til å trekke den helt ned i lungene.

Blodet pumper hardt fra hjertet og opp i hodet. Jeg kan høre det. Det bråker i ørene på meg. Som om de to, hodet og hjertet, har en samtale jeg ikke får ta del i. Jeg føler meg utenfor meg selv, men samtidig fanget i mitt eget skall.
Jeg tenker at jeg har hatt alt for mange av disse evige stirrekonkurransene med meg selv i det siste.
Blodet pumper hardere og hardere på innsiden av kraniet. Det begynnerå gjøre vondt. Hodet, som verner om alt jeg noen gang har lært. Verden, slik jeg kjenner den. Min realitet, eller oppfatningen av den.
Jeg blir stående så lenge at jeg glemmer hva det er jeg ser etter, og alt jeg kan høre er blodet som pumper i årene.

Det er først da jeg får puste. Når jeg lar være å lete, og glemmer det hele, nok en gang. Det er en etterlengtet frihet.

Bergen er en fin by. Jeg glemte selvfølgelig kamera hver gang vi dro ut av huset, så dere som ikke har vært der, må bare tro på meg når jeg sier at det er en vakker by.
Jeg tok fly fra Gardermoen på Onsdag, og storebror ventet på meg da jeg landet på Flesland en snau time senere.

Denne bjørnen tok i mot meg i døren. Møt Prim. Prim er egentlig veldig glad, selv om han ser lit nedfor ut. Han er i alle fall veldig fin. Han er vel "nevøen" min. Min bror kaller han for "sønnen", så da er det vel slik det er.

Martin bor i et lite hus ved havet sammen med >Kristina<. Og Prim, selvfølgelig.



Jeg og storebror har gjort masse spennende. Vi har kjøpt en dyne på IKEA, vi har skiftet dekk på bilen, og vi har spist sushi. (Dette har jeg selvfølgelig ikke noen bilder av)
Dette hørtes kanskje ikke så utrolig spennende ut, men det har vært så fint å være sammen med Martin!

Regn i Bergen. Kanskje eneste grunnen til at jeg ikke kunne bodd her - jeg hater regn.

Pent spindelsvev på utsiden av viduet.

På fredag Kjørte vi hele veien inn til Oslo, for storebrors kjæreste, >Kristina<, skulle stille i NM i fitness på lørdag. Besøk bloggen hennes ved å trykke på navnet.
Jeg skulle ønske vi bodde næremere hverandre, jeg og storebror. Jeg setter virkelig pris på de gangene vi ser hverandre.

I dag reiser jeg endelig til storebror i bergen. Jeg kan ikke huske sist vi så hvernandre, eller hvor vi hadde tid til å bare chill out.
Det er litt sårt, og jeg gleder meg forferdelig mye til å se han igjen. Storebrødre er fine å ha, særlig storebrødre som min storebror. Min bokstavelig talt store bror.

Min storebror er hardtarbeidende og dedikert når han først bestemmer seg for noe. Martin er snill, sterk, og jeg vet han er der hvis jeg trenger ham. Det betyr mye for meg å ha en bror. Jeg er heldig som har både en søster og en bror.

Jeg er stolt av storebroren min, og fryktelig glad i han. Han er fin. En fin mann, og en fin bror.

Har du en storebror?

Fortiden, alt som har vært, har jaget meg lenge, men først nå kjenner jeg klørne i ryggen. For første gang i mitt liv har jeg mistet kontakten med bakken under føttene, og jeg bakser med brukne vinger fra den ene siden orkanen til den andre. Vindene hiver meg rundt, herjer med meg som et leketøy. Jeg kastes inn i fjellsider og trær, slippes fra grusomme høyder ned i store hav og sjøer, før jeg blir plukket opp igjen og kastet videre.
Jeg vet ikke lengre hva jeg vil. Jeg har ikke lenger kontroll.
Jeg vet ikke hva som er rett, eller hva som er galt. Jeg vet ikke lengre om jeg noen gang vil finne veien tilbake. Jeg vet ingen ting. Det eneste som er sikkert nå, er at hvis jeg hviler her, vil beistet på ryggen sluke meg hel og jeg vil være fanget i buken dens for alltid.

I morgen (i dag) drar jeg hjem igjen til Oslo. Kaoset er like tåkete, men jeg snubler ikke lengre i det. Det føles bedre. Jeg kan ikke beskrive hvorfor, men noe er bedre. kaos er ikke like skremmende nå. Nå er det bare kaos. Slik som meg. Jeg vet ikke hvordan det vil føles når jeg kommer til Oslo igjen. Jeg vet ikke hva jeg skal forvente, av hverken meg selv, eller situasjonen. Jeg vet heller ikke helt hva som er situasjonen en gang. Jeg er ikke redd. Jeg har ikke noe å frykte. Uvær, stormer, store ord og tårer - jeg takler det.

Jeg er alene. Helt alene i huset. Veggene knirker og knaker. Stormen utenfor river og sliter i de gamle treplankene.
Jeg drikker kaffe, og legger merke til en altoppslukende tomhet som har bosatt seg i meg.
Jeg er egentlig langt, langt borte. I et land som ikke finnes, i farvann verken sjømenn eller pirater har seilt.
Jeg er langt, langt borte. Og jeg er helt alene. Jeg lukker øynene.
Jeg kjenner vinden i håret, og det piskende regnet gjør det vanskelig å puste. I løpet av få sekunder er jeg gjennomvåt. Jeg gisper etter pusten, og kjenner den grove steinoverflaten under føttene. Jeg kjemper for å holde balansen, og en ukontrolert latter brøler ut av meg i det jeg nesten blir dyttet over kanten. Har jeg blitt sinnsyk?
Jeg svaier i vindkastene, men holder meg oppreist. Jeg holder på å drukne. Jeg er ikke lengre et enkelt indivd, men jeg er i ett med stormen. En del av naturen. Jeg hyler. Av fryd og begeistring.
Bølgene kastes mot land, igjen og igjen, men lydene blir lengre, og lengre borte. Som om jeg...svever. Men jeg står værfast, jeg faller ikke, og jeg begynner å synge for å ikke miste bevistheten.
Jeg brøler.
Jeg åpner øynene. Jeg stirrer rett ned i et sort havgap. Regnet fortsetter å piske, og vinden river hardere i meg. Den har ikke lengre noen effekt, jeg er sterkere, ingen ting kan rikke meg.
Jeg blir stående slik en stund. Helt stille, som en statue av stein. Helt alene, på toppen av et ikke-eksiterende berg, i en ikke-eksiterende realitet, med armene strukket ut på hver sin side av kroppen. Jeg kan skape hva jeg vil. Jeg er Gud! I håp om at jeg har gitt meg selv evnen til å fly, lar jeg meg selv falle mot gapet.

Kristiansand gjør meg godt. Vil meg godt. Den tar vare på meg, behandler meg pent, og gjør meg kreativ.
Den fyller lungene mine med rå høstluft, og hodet med bekymringsfrie tanker. Kristiansand, jeg elsker deg, og all din kjedsommelighet og sjarm. 

Det gjør meg glad at høsten har meldt sim ankomst. Det gjør meg virkelig, virkelig glad.
Når jeg dør skal jeg leve videre på evige, bortgjemte stier i gulfargede skoger.

Jeg vet verken opp eller ned på meg selv lengre. Jeg er forvirret om dagen, og forvirret om natten.
Jeg er forvirret når jeg drømmer. Hvorfor er det slik? Jeg trenger å puste.
.

Vinden i gatene hvisker hemmeligheter om dagen som var. Helt stille. Man hører det ikke med mindre man vet.
Gatelyktene lyser opp tomheten som vokter de mange ensomme benkene, under trærne som blir mer og mer nakne for hver natt.
Jeg er våken. Jeg ser ut av viduet, på natten som jeg har helt for meg selv. Jeg deler den ikke med noen.
Jeg smaker på alle sorgene i hjertet. Kjenner hvordan hjertet blir lettere når jeg tygger dem, en etter en, og svelger dem.
Det er lettere å ha vondt i magen, enn i hjertet. Hjertet er så skjørt.
I det siste har jeg glemt å kjenne på de gode tingene, og nå som jeg tar meg tiden, kan jeg nesten ikke kjenne dem.
De ligger utmattet og såret etter å ha kjempet om plassen mot alt det vonde, at de ikke lengre har krefter til å gi meg varme.
De må hvile. Om en stund vil det være ok igjen.
Håper jeg.

I dag har jeg fri. Fra jobb i det minste.

Jeg la merke til at solen skinte da jeg åpnet øynene. Det kjentes ikke godt. Det var plagsomt.Upassende.

Jeg lukket øynene og latet som at det fortsatt var natten, helt frem til noe annet stjal oppmerksomheten min.

Helt frem til jeg ikke lengre kunne stenge dagen ute.

Hjertet.

Tomt. Fra hvert eneste hjertebank kunne jeg høre et hult ekko. Høyere og høyere.

Dunk. Dunk. Dunk. Dunk. Dunk. Dunk.

Smerten av å ikke kjenne varmen i ens eget hjerte fikk meg til å slå opp øynene, og gjorde det umulig for meg å lukke dem igjen.

Jeg så meg selv, ligge slik, alene i sengen med øynene sperret opp.

Madrassen begynte å kjennes som glass, og da den knuste, sto jeg opp.

For det gjør vondt i hjertet. Det gjør vondt. Å være redd for hva jeg vil finne dersom jeg begynner å lete. Jeg har glemt hva som ligger der.

Jeg har ikke våget å ta det frem på en god stund, og nå har jeg glemt det. Nå kjenner jeg bare at det gjør vondt.
Helt innerst i hjertet, der hvor jeg aldri lar lyset sippe til, hvor jeg gjemmer alt jeg har grått for. Alt jeg har hatet og fryktet. Alt jeg har forsøkt å glemme.
Alt jeg har glemt, alt jeg ikke lengre er.

Det er der det gjør vondt. Helt innerst, bak alt som er fint. Under alt som er godt. Bortgjemt bak alt som gir meg lyst til å leve.
I et eget lite kammer,  bak låste dører, er en evig sorg. En evig rastløshet, og en evig risiko.
Dersom det slipper ut vil jeg bli gal. Alt de vil se er et menneske uten sans og samling.
Jeg vil bli liggende bak alt som er fint. Under alt som er godt. Bortgjemt bak alt som gir en lyst til å leve.

Så lenge jeg kjenner det gjør vondt, så lenge det blør, så lenge klumpen i halsen ikke forsvinner, så kan jeg være trygg å at det fortsatt ligger bak låste dører.

Upside down. Inside out. Reverse.

Stop.  Breathe. Dive.

Det har vært fint. Jeg savner dem allerede.

Til alle som trenger det. Vær så god.
Hvis du trenger litt kjærlighet - bare ta.

I dag feirer jeg min tjuende bursdag. Hipp hipp hipp, og plaskende regn! Jeg håper jeg ser slik ut når jeg feirer min hundrende.

I sekundet før hodet treffer bakken rekker jeg å tenke tusen tanker. Tusen taker som holder meg i luften i tusen sekunder. Ett sekund.
Tusen tanker som trollbinder meg, paralyserer meg og gjør det vanskelig å puste. De røver fra meg evnen til å handle, og i det  jeg lander er de borte alle sammen. Det tar cirka ett sekund. Ett sekund hvor jeg ikke lengre lever.
Ett sekund hvor jeg ikke kan kjenne glede og blodet fryser i årene. Det er bare ett sekund, men likevel føles det som en evighet. Jeg rekker å bli redd. Jeg rekker å reise tilbake. Jeg rekker å hate, kveles, klores og bites. Jeg rekker å hente frem alle stundene jeg har fortrengt, og bo dem. En etter en. Gjenopplever alle luktene. I sekundet jeg mister balansen, og kastes utfor stupet, ønsker jeg døden fremfor å skulle gjenoppleve alt. Selv om det bare er for ett sekund. 

Tomheten blir en byrde fremfor en forventet lettelse. Lettelsen man hadde gledet seg til å kjenne på.
At det å få viljen sin, å få ønsket i oppfyllese, er sårt. Man holder til seg selv. Man kan ikke si det gjør vondt, bare smake på det, og svelge.
Og være fornuftig. Og tom.
Jeg visste ikke at jeg ville føle det slik. Jeg visste ikke det kom til å bli tomt. Jeg var nesten helt sikker.
Det ville være ren dumhet å håpe på noe slikt. Men så gjorde jeg det. Så inderlig. Uten å si noe, for jeg er da fornuftig.
Det jeg fryktet aller mest, viste seg å være noe jeg egenlig ønsket. Og nå ligger det der nede i magen. I det tomme.
Jeg har svelget det, men ettersmaken er så bitter.

I dag er det 3 uker til jeg blir tjue. Jeg begynner virkelig å dra på årene. Oh, well, jeg planlegger å leve til jeg er hundre. Foreløpig går det veldig bra.

Endelig kom denne i posten! Har ventet i over tre uker på noe som i utgangspunktet skulle ta fem dager...Jaja.
Nå er det helg, og hva er det? Det er best. Hurra for det.
Hvis du ikke har hørt The Cat Empire, så gjør det! Det er awesome. Det var dagens anbefaling/oppfordring/kommando, kall det hva du vil.
Frustrerte fruer og pepsi max venter.
Livet <3

Jeg lever. I en slow motion-film om meg selv. Hver gang jeg lukker øynene håper jeg på en lykkelig slutt, men når jeg åpner dem igjen, går det opp for meg at det går så sakte at jeg ikke kommer til å leve lenge nok til å se hvordan det hele ender. Så jeg lukker øynene. Og drømmer. I stedet for å leve.

En liten skisse av livsgnisten min i dag. Omgangssyka. Er. Forferdelig.
Alt av sympati og medfølelse tas imot med takk.

Jeg puster. Litt. Og åpner øynene. Av og til. Når jeg orker. Så lukker jeg dem. Og trekker pusten. Helt ned i lungene.

Jeg håper det er flere der ute med sommerfugler i magen, håp i hjertet og skyer under føttene. Jeg håper ikke jeg er den eneste.
I det minste, håper jeg, og tror, det finnes én annen som har det på samme måten, hvis ikke vil jeg ikke føle det slik. Da vil jeg heller ha et slikt gråtende hull i sjelen.
Jeg håper denne ene savner meg på samme måten. Som jeg savner ham. Selv når jeg vet han egntlig ikke er langt borte.
Selv om jeg vet, for min egen del, at dette aldri vil ta slutt.
Så er jeg redd. For å våkne. Og innse at virkeligheten var en drøm, Men jeg kjenner det i armen, når jeg klyper meg for å sjekke.
Man kjenner ikke smerte i drømmer. Dette er virkelighet.

Det er som å være på ferie langt borte. Med jazz i ørene, og sol i ansiktet. Jeg trives i mitt eget selskap. Jeg føler meg ikke alene.
Jeg føler meg ikke hjemme, men det føles ikke like sårt.

1. Sett på denne på full guffe på sterioen. Vanligvis hater jeg når sanger remixes, men denne, holy fuck!!

2. Dans hemningsløst

3. Vær så god, I just made your day!

Det er en oppslukende tanke, dette med hjertet. Hvert eneste menneske omkring meg har et.
Det er så latterlig naturlig at jeg aldri ofrer det en tanke, men så plutselig, blir det veldig tydelig at hvert eneste pustende individ, i likhet med megselv, har et hjerte. På innsiden.
Hvert eneste menneske jeg passerer i løpet av en dag. Hver eneste person jeg noen gang har snakket med, sett, sittet ved siden av på trikken, snakket med, lagt for hat, hver eneste en.
Alle har det samme som pumper blodet omkring i kroppen. Der inne.
Det holder dem i live. Oss. Alle. Det finnes ingen hjerteløse.
Ikke bokstvelig, i alle fall.
Det er likt for alle. Ingen kan leve uten. Alle har et.
Likevel, er det forskjelig fra person til person, hva det banker for.
Hva banker hjertet ditt for?

Jeg var fortsatt svimmel da jeg våknet. Tak og vegger spinner som en tornado, og jeg er fanget i midten.
Sengen kjennes som fortauet jeg lå på bare sekunder i forveien, og jeg kjenner fortsatt småsteinene i bakhodet.
Fullstendig ribbet. Ingen ting igjen, bortsett fra et blottet lik. Hud, bein, og forvirrelse.
Lungene, evnen til å puste, røvet fra meg i et fullstedig forssvarsløst øyeblikk. Hjertet, evnen til å føle, evnen til å elske, ligger blødende og livløs utenfor rekkevidde.
Alt som er igjen var en tom, kvelende følelse av å ikke høre til. Å være helt alene. Å være missforstått.
Ingen krefter til å flytkte. Jeg har tapt.
I det ansiktet treffer gulvet slår det meg. Sjelen min hadde reist. Forlatt meg. Alt jeg noen gang har følt eller tenkt, ligger i tusen biter omkring meg. Ingen ting av betydning. Ikke lengre nå.
Hva er vel et menneske uten hjerte? Uten sjel?
Ingenting. Ingenting. Jeg er ingen ting.
Hvor ble jeg av?

Gammel tekst. Jeg kjenner meg ikke igjen i dette. Ikke nå. heldigvis.

Onsdagen, den ubrukelige ukedagen er omsider historie (enn så lenge) . Og, i dag er det torsdag. I dag har jeg fått lønn, og kjøpt meg noen fine ting. Det har regna, men det har ikke brydd meg så mye. Jeg har det egentlig fint. Helt vanlig fint. Slik jeg ser for meg generelt glade mennesker har det. Dere vet de menneskene som alltid er opptimister, som alltid tenker at det går bra, og alltid har en velfungerende løsning på lur? Det virker som om de aldri er virkelig nede i møkka. Selvfølgelig har alle en dårlig dag i blandt, men dere skjønner hva jeg mener (?) Jeg er pessimist av natur, og veldig klar over det, men akkurat nå er alt fint. Jeg er tilfreds. Det er godt.

I dag er det onsdag. Den dagen i midten av alt. Midt mellom Mandag og fredag. Jeg liker ikke onsdager så godt. De er så ubrukelige på mange måter. Særlig når været er grått, og tiden går sakte. Jeg liker torsdager og fredager, men ikke onsdager.

Det er akkurat som om stillheten er for bråkene til at jeg tåler den. Den skaper kaos, og minner meg på alt jeg bruker energi på å gjemme bort.
Det er hyler i ørene. Tak og vegger spinner, og jeg fryser i en tilstand hvor jeg mister makten over egen vilje. Også begynner jeg å hyle selv. Jeg mister alle krefter.
Jeg kan ikke stoppe. Jeg har ikke kontroll. Ikke før noe, eller noen, ditsraherer meg.
Ikke før noen hyler høyere, og overdøver stillheten.
Så kom. Hyl. Stjel meg! Dra meg bort, og la meg glemme.
La meg i det minste få vite. Hvoror jeg sitter på knærne og skriker. Bare skrik for meg.
Jeg har ikke mer luft igjen i lungene. Skrik.

Jeg har ingen ting på hjertet, bare mange tanker i hodet, uten ord eller følelser på. Bare slike tanker man ikke tenker, men som likevel tar masse plass. Jeg trenger å sove. Jeg er litt...tom. Det er helt greit. Jeg trenger ingen ting akkurat nå.

Slilke dager er så fine. Slike dager hvor man er omgitt av fantastiske mennesker som er ens venner. Som får en til  le, og bli varm i hjertet. Slike dager hvor kaffen smaker ekstra godt,  og man spiser nydelige cookies. (Bare Jazz har verdens beste cookies)
Slike lørdager burde det vær flere av.

Det bor der inne. Det har nettopp flyttet inn. Det renoverer. River ned for å bygge opp. Der inne.
Jeg skulle likt å visst hva det var som bodde der inne. Hva som nettopp har flyttet inn. Hva som er grunnen til at det ville bo i meg, og hvorfor det følte det var nødvendig å ta med seg tunge reinskyer i flyttelasset.
kanskje det var for å skulle føle seg hjemme.
Jeg lurer på om det flyttet fra solen. Kanskje alt det eier er skyer, stormer og tornadoer, og er redd for det ukjente. Solen og den lette luften. Kanskje det frykter det som virker fremmed.Og at jeg ikke virker fremmed.
Kanskje jeg føles hjemme. At jeg føles mer som et hjem, og at solen føles ufortjent?
Der inne. Så langt inne at jeg ikke engang kan strekke ut hånden for å si hallo. Alt for langt inne til å kunne nå frem. Ikke engang solen vil nå frem.
Der inne er det helt trygt.

Liker du maneter?
- jeg har et svært ambivalent forhold til maneter. Les om det HER

Er din kusine Julie fremdeles den kuleste personen du kjenner?
- Always will be. (Godt det ikke kom tydelig frem hvem som stilte dette spørsmålet)

Hva er din største drøm?
- Se ville elefanter i Afrika.

Hvor ville du helst bodd om du kunne bo hvor du ville?
- Mummidalen

Hva håper du at du tenker når du er gammel og grå?
- At jeg har levd et liv hvor jeg har oppnådd mye. At jeg ikke føler jeg har gått glipp av noe, og at jeg ikke føler meg tom. Jeg håper at jeg tenker at livet ikke er over, selv om jeg er gammel.

Nevn en ting du har veldig lyst til å oppleve før du dør.
- Utgi en bok.

Favorittband/artist?
- Nok en gang, dette er helt umuig å svare på. En jeg alltid kan søke trøst hos er Damien Rice som bruker innsiden av hodet mitt som innhold i tekstene sine og får det triste til å høres fint ut.

Sjekker du mailen din?
- Ja.

Er du allergisk mot noe?
- Hevningsmidler i mat (gjær, natron, bakepulver etc.) Pollen, katter, hester, husstøv, arroganse og oppvask.

Hvis du skulle skrevet en bok, hva hadde den handlet om?
- Jeg ser for meg en selvbiografisk roman.

Yndlings-klesbutikk?
Carlings, men i det siste har jeg også  funnet masse fint på indiska og h&m.

Hva har du på nattbordet ditt, om du har et?
- Jeg har favorittbamsen min fra da jeg var liten, en lampe, mobilen, Volvo lastvagnar av Erlend Loe, Mennesker av Amaie Skram, og sminkefjerner.

Bruker du gule post-its?
- Sjeldent, men hvis jeg trenger det så stjeler jeg Daniel sine. Han blir ikke sur. Han sier det er helt greit.

Hva gjør du om fem år?
- Jeg bor i Kristiansand med Daniel. Forhåpentligvis har jeg funnet ut hva jeg vil bli og holder på en utdanning. Vi har en hund. En stor en.

Danser du, om du får muligheten? god eller ikke.
- Jeg shaker ass når jeg er aleine hjemme. Som en helt. Og om jeg må si det selv, har jeg relativt god rytmesans.

Hvilke blogger leser du?
- http://heroesandme.com/
- http://uferdig.wordpress.com/
- http://motionocean-siv.blogspot.com/
- http://hjertetdunker.blogspot.com/
- http://susannereselli.blogspot.com/
- http://susannereselli.blogspot.com/
- http://www.rewritingfairytales.blogspot.com/
- http://iselilja.com/
- http://vivian.creativo.nu/
- http://rebekahgjelstad.creativo.nu/
Og ellers de aller fleste på vevnnelista mi.

Hva blir du inspirert av?
Nye opplevelser, gjerne i form av følelser, andre mennesker og kulturer, og musikk.

Favoritt middag?
SUSHI. Hell yes!

Hva er det fineste materielle du eier?
-En spare-elefant jeg har fått av mormor fra da hun var liten.

Hva provoserer deg?
- Når mennesker tror de er verdensmestere i ting de tydelig ikek har peiling på, og prøver å lære bort bullshiten sin til andre. Uoppdragne barn. Eldre mennesker med den holdeningen (alle vet hva jeg snakker om) når planer blir endret i siste liten. Når jeg dunker borti ting. Respektløse, og skamløse mennesker. Mygg.

Snu deg, hva ser du?
- Skrivepulten til Daniel.

Når flytta du hjemmefra/til Oslo?
- I juli i fjor.

Hvilke andre butikker enn Carlings handler du på?
- Indiska, H&M, GinaTricot...."de vanlige"

Hvis du kunne hatt en superhelt evne, hva ville den vært ?
- Usynlighet.

Hva er det barskeste du veit om?
Å stå rakrygget og alene om å mene noe.

Hva gjør deg glad?
- At jeg har et fint liv. Trening. Middag. Musikk. Mestring. Sol. Lønn. Dager hvor jeg føler meg mindre stygg.

Beste sangen for tia?
- Jamie Cullum - These are the days gjør seg svært godt når våren endelig titter frem.

Kor mången år tror du at du ska bo i oslo?
- Det vet jeg. Det er bare frem til neste sommer. Så vil vi hjem til alle måkene og den dårlige kollektivtrafikken i Kristiansand.

Trives du i oslo?
- Ja, men det tror jeg bare er fordi at Daniel bor her. Det er jo derfor jeg bor her.

Ka vil du bli når du blir 'stor'?
- Jeg vet ikke. Spør meg igjen om ti år. Kan ikke love jeg har et svar da heller.

Ka ser du på av serier?
- NCIS, Family Guy, Cleveland Show, American Dad, Frustrerte fruer, Greys Anatomy, QI, Sherlock, Tabathas Salong Take Over...

Hvis du sko ha overraska kjæresten din med ein stor middag, ka ville det vært?
- Hjemmelaget sushi, også hadde jeg kjøpt solobrus til han, og bringebærgele til dessert.

Vil du gifta deg?
- Før ville jeg ikke det. men nå, etter at jeg traff Daniel, så vil jeg det. En gang.

Kass by i norge vil du besøka (som du aldri har besøkt før)
- Jeg har aldri vært i Trondheim. Jeg vil dra dit for å se på bart.

Ka ser du itte hos ein blogger, og kem e din all time favorite?
- Jeg ser etter reflekterte innlegg, originalitet og bilder. All time Favourite, gidd å spørre så vanskelig,da...

Kor finne du inspirasjon?
- I minner, vonde og gode. i kjærlighet. I musikk. I mennesker omkring. I tekster.

Har du flickr?
- Niet.

Ka type fotoutstyr har du?
Jeg har en bæsj av et Canon eos1000D, og det er det.

Koss redigere du bildene dine?
- jeg bruker Lightroom og Photoshop.

Ka e din favoritt hårstil?
- Hvis jeg hadde visst det, hadde jeg ikke forandret det så mye. Til nå er det hanekammen, men jeg holder på å gro den ut nå, da...

Har du noen merklige talenter? Feks. vifte me øyrene eller rulle me tungen?
- Jeg kan både vifte med ørene og rule tungen. Jeg kan også snu lillefingeren helt rund så den treffer sin egen førsteknokkel igjen, og lage kjempehøy smell-lyd med munnen. Jeg er også veldig god på å sjeile med ett øye, og bytte på hvilket øye det er.

Forslag til hva man kan gjøre første gang man møter en gutt?
- Holde buksene på, se en film så man sliper akward smalltalk.

Hva er det som er så bra med kjæresten din?
- At han er reflektert og smart, forståelsesfull og tålmodig, kosete og søt, selvstendig og selvsikker, ydmyk og avslappet, fin å se på, god til å kysse, flink til å prate og lytte. At han er akkurat som han er uten å prøve.

Fester dere?
- Vi fester lite. Det koster masse penger med alkohol, og jeg hater fylleangst. Noe jeg alltid får, og alltid har god grunn til å ha.

Har du mange venner i oslo?
- Nei. Ca tre.

Hva driver du med for tiden?
- Jobber, sover, spiser, trener...

Og det var det for denne gang. Nå skal jeg legge meg.

Jeg vil bare si takk. Takk til dere som la igjen fine kommentarer på forrige innlegg, og ga meg inspirasjon og lyst til å fortsette. Dere er fine.
Så tusen takk! Håper alle har en super søndag, og koser seg i beste søndagstradisjon.
Spørsmålene fra spørsmålsrunden svarer jeg på i kveld, så hvis det fortsatt er ting dere lurer på så har dere fortsatt sjansen.

Spørsmålsrunden finner du HER

Jeg vurderer å slutte. Slutte å blogge. Jeg er lei og inspirasjonsløs, og føler at alle antallet lesere stadig blir færre.

Heihei, der ute! Jeg er helt utrolig inspirasjonsfattig for tiden, og tenkte jeg kunne sette i gang en ny spørsmålsrunde. Da må jeg jo blogge og svare, pluss at jeg slipper å tenke noe særlig - winwin.
Feel free til å spørre som helst! Vær kreativ og gi meg noe som er gøy å svare på! Til mine faste lesere: Love you guys!

Jeg er litt tom, men det gjør ikke vondt.  Det er ikke en ensom tomhet, men en omfavnende og etterlengtet følelse.Jeg trenger det. Å være litt tankeløs og fjern. Bare for en liten stund. Distansert fra meg selv. Se på det hele fra utsiden og puste inn en annen luft. Det er befriende når jeg kan sveve slik. I en annen virkelighet. Å kjenne det grønne gesset fra den andre siden under føttene. Han hviler hodet i fanget mitt. Han drømmer. Vi er i samme tilstand, men jeg er våken og ser hvor fint det er. Jeg er heldig. Lykkelig.

Idag, 4. April, er det to år siden jeg og Daniel ble kjærester. Fortsatt kribler det i magen når vi kysser. Jeg er glad. Han gjør meg så lykkelig. Jeg vil ha det slik for alltid.

Det er umulig å vite om man er våken eller om man sover. Er det verden, eller innsiden av hodet som spinner? Jeg skjønner ikke en dritt av det vi kaller virkeligheten. Og hvem skal være den som dømmer?
Realitet? Rettere sagt raritet. Jeg synes Peter Pan og Neverland er mer forståelig. Mer realistisk av hva som bringer oss lykke, og hva som gir oss lyst til å leve.
Jeg synes det rart. Hele verden er rar. Og uforståelig. Jeg synes det er rart å leve her.

Plutselig er jeg helt alene. Tiden fryser og jeg blir dratt ut av meg selv og alt jeg er. Løfet over murene og blir liggene å skue det hele fra utsiden.
Ut i intet. Der hvor bare jeg, og det som tiden aldri leget finnes. Mitt eget, tomme indre røver meg bort og plutselig, helt plutselig, kjenner jeg hvor jævelig aleine jeg er. Det kan være en lukt, en lyd, en smak, og av og til er det ingen ting, men plutselig finnes det ingen sjel i meg. Bare hat. Bare tomhet. Jeg blir ubetydelig. Gejnnomsiktig.  Verdiløs. Jeg er enom. Så uendelig ensom. I den forstand at jeg har alle jeg trenger, men ikke meg selv. Jeg er på utsiden. Av muren. Den jeg har bygget selv. Jeg har stengt meg selv ute av det som var et patetisk forsøk på beskyttelse.
Jeg drepes av lengsel. Jeg savner. Musikken jeg skulle ønske jeg fortsatt kunne elske, men den er blitt til en sorg fremfor en glede. Den er ikke annet enn tunge byrder og ødelagte hjerter. Jeg savne å elske nettop den. Melodien. Ordene. Jeg klarer det ikke. Jeg klarer ikke la være.
Jeg klarer ikke lengre være alene. Jeg klarte det bra før.

I dag har jeg vært forferdelig kreativ.  Bare se her:

Som mange andre eier jeg en denimjakke. Som mange andre denimjakker er den veldig kjedelig, og veldig mainstream.

Jeg liker nagler. Eller, i moderate mengder. Jeg liker også denimjakker, men setter pris på hvis de er litt originiale. På Panduro kjøpte jeg nagler, slike nagler som jeg liker, og da jeg kom hjem puttet jeg dem på min, i utgangspunktet, mainstreame denimjakke.

...Og, hurra, nå er min denimjakke litt mindre mainstream.



Hvis ikke dere er imponerte nå, så vet ikke jeg! Hvem ville vel ha kommet på å putte nagler på noe som helst nå om dagen?!? Jeg er så utrolig kreativ! Hurra!

Hele uken har jeg ligget hjemme med influensallignende symptomer. Drittkjedelig. Egentlig er jeg ikke noe bedre i dag, men jeg orker ikke være hjemme lengre, så jeg streiker mot alle basillene og nå sitter jeg på jobb. Det er ganske fint å ha en jobb. Særlig min jobb.

Fredagen har ankommet. Hurra.
Hittil har jeg brukt denne uken på å ønske meg ting jeg aldri får, synes synd på meg selv og vært en dritt mot dem rundt meg. Bra liv. Bra kjerring. Eller?
Jeg vet ikke hvorfor, og det er det værste av alt. Når jeg ikke vet hvorfor, så vet jeg heller ingen ting, og det å ikke vite er uutholdelig for meg. Det er kanskje også derfor jeg har vært møkkakjerring hele uka. Fordi jeg ikke kan finne forklaring på min egen oppførsel. Ond sirkel det der.
Jeg har planer om å være snill i helgen. Jeg har planer om å være blid og glad og fornøyd. Jeg skal bruke all min fritid på å gjøre opp for møkkakjerringa jeg har vært i uken. Starting now.
Ex-Møkkakjerring ønsker alle en god helg.

I dag er jeg ensom. Jeg våknet med den følelsen i magen. Den som kveler og klorer. Jeg gråt i dusjen, for da ble det ikke så tydelig at jeg gråt. Da kan jeg fortelle meg selv at jeg ikke gråter, for det er vann overalt uansett. Jeg hater å gråte. Jeg hater når stingene spretter opp, og ikke lengre holder meg sammen.
Jeg faller tilbake. Hver gang jeg faller treffer jeg bunnen på nøyaktig samme sted. Der hvor jeg kveles og klores. Der hvor jeg er alene. Der hvor ingen andre kan finne meg.
Jeg smilte da jeg gikk ut av døren. Jeg smilte for alle dem som ikke ser meg. For alle dem som kveler og klorer. For alle dem som ikke er verdt mer enn et påklistret smil. De er uvitende og redde. Jeg misunner dem.

Nok en gang har jeg løyet for både dere, og meg selv. Jeg sa jeg skulel bli flinke til å skrive mange innlegg, og være superinspirert og bare elske livet. Men så gjorde jeg ikke det, da. Eller, det der med livet har jeg forsåvidt ikke løyet om, men angående det der med inspirasjon og hyppig oppdateringer, eh...Unnskyld. Jeg har en liten demon i meg som nærere av samvittighet og hukommelse, og han bir aldri mett. Vi sloss hver dag, helt til blodet drypper og skaller knuses, men jeg taper.  Han er sterkere enn meg.

Vi har fått en ny lampe og jeg er superhæppi! Den er det fineste vi har i hele leiligheten! Jeg er så glad i den, også gir den så koselig og fint lys fra seg. den er kjøpt på Indiska og koster 249,- Muligens det er sært å bli så entusiastisk over en lampe, men se hvor fin den er, da! Superfin! Åh, materialistisk lykke, hei hei!

I går var dagen som stort sett dreier seg om å spise boller. Vår søndag var intet unntak, og jeg, i beste husmorånd, slo til med hjemmebakte! av og til overrasker jeg meg selv.

Hodet under vannet. Jeg har ikke krefter til å takle det. Jeg har heller ikke begrep om hvordan det skulle være mulig.
Jeg er jo kun meg selv. Jeg er ikke noe annet enn hva jeg alltid har vært, men hva jeg egentlig er, vil jeg aldri selv kunne vite.
Digre steiner knyttet om føttene. Avstanden til overflaten øker, pulsen sovner og plutselig er alt jeg kan høre, blod som fryser i årene. I det fjerne. Langt borte.
Jeg drar fingrene gjennom den kalde sanden. Her nede, i dypet, kan ingen høre meg. Jeg synger. Alle ord jeg kan, alle ord som om hva jeg er, og hva jeg ikke er. Ingen kan høre det. Meg. Jeg kan ikke høre meg selv lengre. Er jeg fortsatt i live?
De tror jeg gråter. Jeg vet jeg gråter. Men i havet kan ingen se tårene. I havet kan ingen se meg.

Google

Bra dag i dag. Både ny jobb, og nye sko.
Ellers har jeg laget svært god middag, og hatt en svært god treningsøkt. Bra dag? Bra dag. Mandag er vanligvis min største fiende, men denne krigen vant jeg. Hurra, og vifte med flagg.

Jeg og Daniel startet dagen med en liten tur å Bare Jazz hvor vi nøt en kjempegod kake, og en kaffe.

Da vi hadde spist og drukket oss ferdige, dro vi ut i kalde vinteroslo for å surre rundt litt i forskjellige butikker. Det var kaldt, og alt vi endteopp med å kjøpe var lørdagsgodteri. Hurra for lørdag.

Lørdager er så herlige. Det beste er å våkne av seg selv, uten vekkerklokke eller mas, og bare vite at man har tid. God tid. Senere skal vi på konsert på sentrum scene og se Bare Egil Band. Hvilken fantastisk mann han er!


Er det andre der ute som nyter dagen?

weheartit
Plutselig er hun kledd naken forran speilet. Øynene hans er så blanke at hun kan se både seg selv og hele verden reflektert i dem. En ubehagelig følelse legger seg om henne som et klede, men det vil ikke henge på, og hun er igjen avkledd. Hun tviholder på alt hun ikke vil han skal vite, men han røver det fra henne, og det med bare blikket. Han leser henne som en åpen bok. En bok om frykt, blodslit og fortapte håp. Side for side blafrer i vinden, og straks kjenner han henne, og alt hun skammer seg over, og gjemmer på.
Han holder fortsatt blikket. Han blir ikke skremt, men stirrer fortsatt. Hun vil løpe men blir paralysert av hva det er som skjer. Han har sett henne.

Tenkt om sjansen blir tatt fra deg. Tenk om du aldri får sagt det som ligger der inne i hjertet.

Snødag. Sykedag. Influensadag. Skikkelig, skikkelig, møkk.
Ligger på sofaen og drømmer om ny tattovering. En svale på overarmen, i sort/hvitt. hadde vært perfekt. Oppvasken venter på meg på kjøkkenet, men æsj. Oppvask. Jeg bare håper jeg frisk til helgen. Jeg skal hjem til Kristiansand, niesen min, Adele skal døpes, eller det skal hun jo ikke, for hun skal ikke døpes, hun skal ha navnefest, og jeg skal være fadder. Det er en ære.

Det er fredag! Dagen jeg ånder og lever for, min favoritt. Først litt jobb, så masse helg. Helg! Det jeg ånder og lever for! Det beste som finnes. Åh, deilig følelse i sjela. Frredagssjel.


Flere med fredagssjel der ute?

Så. Hva blir det til? Opp? Ned? fremover, eller tre skritt tilbake? Alt jeg ser er tåkelagte muligheter. Det er umulig å vite hva som venter, når dagen har reist og tåken har lettet Jeg vet ikke om jeg skal kle meg naken og la meg lede, eller løpe uvitenheten i møte.

Herregud. Jeg savner våren og det converse-vennlige været den bringer med seg. Herregud, herregud, herregud! Hver gang jeg lukker øynene hører jeg lyden av gummisåler på solvarm asfalt, og ser for meg hvordan jeg lett svever over bakken. De svake knirkene hver gang foten bøyer seg er så fornøyelig. Som en nødvendig rytme for at livet skal gå fremover.

I dag er en slik dag hvor jeg vil sitte hele dagen uten å si et ord. Skrive musikk, filiosofere, og late som om verden omkring meg ikke er hva den er. I dag vil jeg bare være alene, høre på ensomheten, og kjenne at jeg lever. La min venn, det uoppnåelige og stadig missfornøyde, sove og ligge helt uforstyrret inni hjertet. Kjenne salte tårer på innsiden av utsiden, men kjenne varmen i dem, fremfor det kalde. I dag vil jeg være ensete menneske i hele verden. Jeg vil ha alle skoger, fjell og hav, helt for meg selv.

Mennesker gir meg følelsen av å være usynlig. Store mengder gjør meg betydningsløs, og får meg til å innse hvor utrolig liten jeg er. Likevel føler jeg det er trangt. Jeg får ikke puste. Jeg får ikke dratt luften ned i lungene. Den sitter fast i munnen. Som en giftig gass kveler den. Langsomt. Det svir i øynene og plutselig renner salte tårer. Etsende, bitre tårer av tapte kamper.
I de store mengdene smaker luften ubehag. Den smaker kaldsvette nedover ryggen, kaos i hodet, og rivende stormer i hjeret. Hvordan kan man være livsavhengig av noe som bare ødelegger og sårer? Det dreper deg innvendig, men uten din verste fiende vil du selv miste livet.

Hei til mitt forkjølede fjes. Jeg har tatt ut nesepiercingen. Jeg vet ikke hvorfor, men nå har det altså skjedd.
Spennede liv.

Jeg har alltid vært fryktelig redd for maneter, men jeg har alltid vært fascinert av dem. Jeg synes de er estetisk vakre, som et slags levende kunstverk fra et forstyrret sinn.

Det anatomiske ved maneter er også merkunderlig. Nervesystemet og hjernen ligger ikke på bestemte plasser i maneten, men de henger i trådene under kroppen dens. Dette kalles et nervenett. Jeg forstår ikke hvordan dette kan fungere, og samtidig synes jeg det er litt ekkelt. Og litt kult.

Maneter kan spores 500 millioner år tilbake i tid, og har sett relativt like ut hele veien. I 500 millioner år! Det er lenge. Lengre enn dinosaurer. Hvilket må bety at de er svært levedyktige vesner(?) Kan en manet være dyktig til noen ting som helst? Muligens å gjøre livet surt for turister.

Jeg hoppet gjennom en diger blåmanet engang, og da brant hele kroppen i to dager. Det kjentes ut som jeg hadde pissemaur over hele meg. Det er skummelt å tenke på at det finnes maneter som har så mye gift i seg at de kan ta livet av mennekser. Koser deg til døde med tusenvis av giftige armer. Herregud.

Det verste med brennmaneter er at man aldri vet når de dukkker opp, de bare gjør det. Og de ser ut til å tro at det er helt greit å kose på meg, og pakke meg inn i brennede tråder, som de forresten også spiser med, så da blir jeg litt i tvil om den er sulten, ensom, eller bare pure evil. Også blir jeg litt fascinert igjen, og tenker at den kanskje ikke heller vet det selv siden den ikke har noen hjerne, men så begynner det å svi, også hater jeg dem.

(bilder-google)

Så begynner man på nytt. Eller, det er i alle fall det de sier. I mitt tilfelle fortsetter jeg i aller høyeste grad som før, som det misforståtte, emosjonelle, underfundige vesenet jeg er. I dag har jeg tegnet på bananer. Her er en sovende banan. Synes den ble ganske søt.


Noen nyttårsforsetter der ute?

Deilig er migrenen
Prektig er guds himmel
Skjønn er sjelenes pilgrimsgang

Google
Jeg ligger hjemme med migrene i dag, noe jeg finner mindre tilfredsstillende. Jeg har spist makrell i tomat til frokost. Det er Veronica Mars på tv. Skjeggefin er hjemme og leser til eksamen, så det er litt koselig. Det regner. I morgen skal jeg til frisøren. Nå vet dere det.
Hva gjør folket i dag? Noen fler som har stjerner i øynenen og kakerlakker i hjernen?

Det er lørdag. Jeg har satt av dagen til å tenke på hvor utrolig heldig jeg er, og kjenne ordentlig på det.
Hva skal du i dag?

Vil bare informere om at elefanten på ryggen ble ett å år i går, 6. Desember. Hurra!

Alt som er midlertidig gjør meg ratløs. Det er umulig å feste grepet om noe som helst. Hele tilværelsen glir gjennom fingrene på meg, som millioner av sandkorn, sakte, men sikkert. Hva har jeg i vente når sanden har rent ut, og ligger i en pen liten haug over føttene mine? En en eneste diger storm av uvitenhet og ønsker? Flere sandkorn? Noe forferdelig? Jeg bryr meg ikke, så lenge det ikke er midlertidig. Jeg bryr meg ikke så lenge det er noe jeg kan holde meg fast i. Noe som roer meg ned.

God jul, alle lesere! Føler det passer seg å si, denne første desemberdagen i år 2011.
Vi har sett på Jul i Blåfjell og spist Dots Pepperkakekjeks for å ønske desember velkommen. Hva har du gjort i dag?

I går hadde jeg min første treningsøkt på fem måneder, og det var utrolig deilig. Helt siden jeg flyttet til Oslo har jeg ikke hatt råd til å trene, men nå har jeg altså det, og det er så ubeskrivelig deilig! Hvis det er noe jeg virkelig har savnet så er det et rteningssenter å gå til, så nå føler jeg seriøst at livet mitt er perfekt :) Jeg har Daniel, et sted å bo, en jobb, og et treningssenter - life is good!

Sufperfreht treningsfjes
Jeg kom forresten over en liten video som like godt kunne handlet om Daniel og meg. Bare se.

Det skal ingen ting til før greinen brekker. Ikke når stormene herjer og uværet river i alt som opponerer ved å prøve å holde seg oppreist. Jeg er et slikt tre, med slike greiner, i en slik storm. Jeg er overasket over at det fortsatt er greiner igjen på stammen, og ofte tenker jeg at det hadde vært bedre hvis alle brakk av slik at stormen bare ville passsere meg uten å ha noe å rive tak i. Heller ikke solen lar meg stå i fred. Den varmer så intenst at bladene krøller seg sammen og smuldrer opp. Til og med vekten av syngende, uskyldige småfugler blir for tung. Greinene brekker. Igjen og igjen. Og småfuglene ser det best å nyte solskinnet i trær med sterke greiner. Trær som holder dem oppe. De slutter å besøke meg, mens stormene ikke lar vente på seg.
Den dagen kronen treffer den frostlagte bakken ved røttene mine, vil jeg se tilbake på alle mine falne greiner, og innse at dette var livet. Dette var livet på innsiden. Det lilvet jeg ikke delte med noen.

Det hadde ikke vært noe problem hvis hun bare hadde godtatt verden slik den er. Møtt sitt eget blikk og konstantert for seg selv, en gang for alle, at slik er det bare. Noen dager er hun overbevist om at hun endelig har klart det, og kan gå gatelangs med hodet høyt hevet. Disse dagene er gode dager. Dager hvor hun ikke trenger å flakse med vingene for å fly. Hun svever simpelt hen avgårde. Over det bekjymringsfylte livet der nede på bakken. Hun ser seg selv fly i sirkler over sitt eget hode sammen med alle de bekjymringfulle tankene som ikke klarer å ta henne igjen. Hun er forran dem, og lar seg ikke true.

Disse dagene er farlige. Hun er så fornøyd at hun glemmer å se, hun glemmer å høre, hun glemmer å føle. Som i en transe svever hun betydningsløst omkring, og plutselig har bekjymringene, hatet, fortvilelsen og sorgen tatt henne igjen. Hun sovnet, og nå ligger hun limt til bakken med en knusende tyngde av livets mørke sider over seg. Det hadde ikke vært noe problem hvis hun bare hadde godtatt seg selv slik hun er. Møtt sitt eget blikk og konstanterte for seg selv, en gang for alle, at slik er du. En del av livets mørke.

Som dere sikkert har lagt merke til går det lengre og engre tid mellom hver gang jeg blogger. Jeg føler meg kjip, men har kommet til punkt hvor jeg ikke føler jeg har noe å dele, og bare det i seg selv er veldig...demotiverende.
Jeg hadde satt pris på om dere kom med noen tips til hva dere ønsker. Hva dere vil ha mer av, og hva dere ønsker å lese om. Ellers får jeg bare ønske alle lesere (hvis jeg har noen igjen) en veldig fin lørdag.

Hva slags musikk liker du?
Jeg liker musikk genrelt, jeg liker det det gjør med sinnstemningen,og hvordan man kan føle seg annerledes utifra hva slags melodiøst innslag man støter på. Men jeg er svært glad i jazz, jeg er svært glad i rock, jeg er svært glad i melankolsk akustisk musikk, jeg er svært glad i funk, jeg er svært glad i kombinerte sjangere som funk jazz, og indie rock, eller melankolsk jazz rock. Ble dette rart? jaja.

Hva vil du bli når du blir stor?
Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg ikke vil gjøre det gjør nå, stort lengre enn nødvendig.

Det beste stedet i hele verden?
Senga vår. Jeg elsker senga. Jeg legger meg i senga hvis jeg er trist, også trøster den meg, eller hvis jeg er glad eller sliten så fungerer den også godt. Senga er best.

Hvis du kunne ha valgt deg en superheltevne, hva ville det vært?
Å kunne fly, eller å bli usynlig. Jeg elsker drømmer hvor jeg drømmer at jeg kan fly, for når jeg våkner er det akkurat som om jeg faktisk har flydd hele natten.

Hva inspirerer deg for tiden?
Uff, svært lite. Mitt eget uforståelige kaos, og alt jeg ikke forstår ved meg selv, men det kan egentlig ikke kalles for inspirasjon, mer en frustrasjon som resulterer i kreativitet, kanskje.

Om du kunne se hvem som helst band/artist gjennom tidene, død eller levende. Hvem ville det da vært ?
Hvis det var akkurat i dag ville jeg at Damien Rice skulle sunget meg i søvn. Hvis det var i morgen, aner jeg ikke.

Hvordan er Oslo i forhold til Kristiansand?
Oslo er mer hektisk, og har en mer kynisk atmosfære. I dag er jeg ikke glad i Oslo, byen får meg til å føle meg ensom i mitt eget selskap og det at jeg nå befinner meg i en by som er fem ganger større enn hva jeg egentlig er vant til, er bra noen dager, men også til tider svært utrivelig. Kollektivtrafikken her er et eventyr i forhlod til i Kr.Sand, da. Oslo vinner der.

Går du på skole (evt hva studerer du)?
Jeg går ikke på skole fordi jeg faila på å komme inn på studie.

Beste butikken i Kristiansand?
Klesbutikk? Som i alle andre byer, Carilngs.

Pølse i lompe eller pølse i brød?
Jeg er allergisk mot hevningsmidler i mat, så det må nok bli lompe.

Hvilken hårfrisyre av de du har hatt, har du likt best?
Er svært fornøyd med den jeg har nå igrunn. Det korte håret er kjempepraktisk og behagelig.

Har du flere tattoveringsplaner enn fuglene og elefanten?
Foreløpig er det bare de to, men det kommer nok flere.

Hvilken komiker får deg til å le sokkene av deg?
Jeg vet ikke helt. Gjengen i Torsdag kveld fra Nydalen er sykt morsomme, men jeg vet ikke hvordan de er hver for seg. Ellers liker jeg Pernille Sørensen svært godt, og Dagfinn Lyngbøe.

Hva er ditt syn på rasisme og homofili?
Kjærlighet er kjærlighet uansett, og mennesker er mennesker uansett.

Hva kunne du tenkte deg å bli?
Jeg vet ikke. Det er jo alltid min hemmelige musikerdrøm, men det blir nok med drømmen.

Hvis du var en tegneseriefigur - hvem ville du vært?
Jeg er så dårlig på tegneserier og sånn. Jeg kan nesten ingen. Jeg sier Batman siden jeg har converse med Batman på.

Hva er det ekleste ordet du vet om?
Det ekleste ordet jeg vet om er "SVULSTIG". Jeg ser for meg en svært overvektig, forfallen dame med digre svulster utenpå huden over hele kroppen når jeg hører noen si "svulstig"

beste mat?
Sushi. Helt klart.

Hvor tok du tatoveringen din? (fuglene på armen)
De tok jeg på Tattoo Nation i Kristiansand. (forferdelig bilde av meg, vinkelen hjelper meg ikke akkurat, jaja.)


Hvor lenge har du og Daniel vært i lag?
Ett år, sju måneder og sju dager.

Kan du legge ut et bilde av dere?

Her er vi turister på operaen i sommer.

Favorittband?
Umulig å svare på. Umulig.

Er du mørkeredd eller har noen fobier?
Ja, jeg er mørkredd. Jeg har slangefobi, og høydeskrekk.

Skal du på noen festivaler neste sommer?
Har ikke planlagt så langt inn i fremtiden enda.

 Yndlingsfilm som liten?
Det var, og er fortsatt Løvenes konge.

Noe fint som har skjedd deg i siste?
Tja, fulltidsjobb.

Tror du på evig kjærlighet?
Absolutt, men at det er en sjelden sak er det ingen tvil om.

Tror du på skjebnen?
Ja.

Din beste egenskap?
Å lese mennesker

Noe du er takknemlig for.
Daniel, og det vi har. (Klisjé, kliss og kyss) Det er grunnen til at jeg tror på evig kjærlighet.

Hvis du fikk en million, hva ville du brukt pengene på?
I allefall vintersko, og betalt studielånet til Daniel, og reist på ferie med hele familien, og kanskje funnet en litt finere leilighet å leie. Kanskje ikke alt dette, men noe av det.

Om du fikk bytte liv med noen for en dag, hvem ville du ha valgt og hvorfor?
Jeg aner virkelig ikke. Mormor, kanskje.

Hva har du gjort som du er stolt av?
Det at jeg har flyttet hjemmefra og klarer meg helt selv her i Oslo, er jeg egentlig litt stolt av. Jeg vet ikke. Den dagen jeg har opptrådd forran mange mennesker, skal jeg være stolt.

Og om du fikk tilberede et måltid til deg og din med all verdens råvarer til din disposisjon, hva ville du servert?
(forrett,hoved,dessert)
Chillimarinerte Scampi på spyd - Sushi - Creme Brullee

Kan du vise hvordan du fikser bryna dine? de er så finee
Tusen takk. Akkurat nå er jeg en slask i senga så orker ikkelage video, men kan sikkert lage en video en annen gang. Jeg farger og napper dem selv, tror ikke jeg gjør noe spesielt.

Hvor ofte trener du, og har du motivasjon hele tiden omtrent?
Før jeg flytta til oslo trente jeg 4-5 ganger i uka. Etter at jeg flytta har jeg ikke hatt råd, men nå som jeg har fulltidsjobb skal jeg begynne igjen så snart det økonomiske stabiliserer seg.
Når jeg trener regelmessig er jeg relativt motivert hele tiden, og jeg elsker det virkelig.

En ting du hater?
Folk som sier SCH i stedet KJ. Altså Schole, i steder for kjole, og Schøtt i stedet for kjøtt. Jeg hater det virkelig.

Hva er det fineste du vet hos motsatt kjønn?
Skuldre, hals, og skjegg.

Hvor har du tatt nesepiercingen din? Pinpoint?
Nei, den tok jeg i Kristiansand.

Har du lyst på flere piercinger?
Ikke akkurat for øyeblikket, i såfall måtte det vært i trangus på begge sider, eller en helix i høyre øret slik at jeg hadde på begge sider.

Synes du at helix og industrial er fint?
Jepp, har helix selv.


Jeg har ekstremt lyst på dreads - anbefaler du studio dreads i oslo ?
Ja, er kjempebra!

Liker du outland?
jeg har ikke noe forhold til Outland.

Har du noen fetisjer, hvilke? :O
Nei, jeg tror ikke det?

Hva slags personer ser du på som sære?
Personer som er sykt A4. De som ikke er gale i det hele tatt.

Hva slags mennesker prøver du å unngå?
Mennesker som har en nedlatende holdning, og forguder seg selv mer enn  noe annet, og gnir det i trynet ditt til enhver anledning.

Det beste stedet i oslo?
Jeg liker meg veldig godt på Vår Frelsers gravlund. Jeg liker at personer som arnulf Øverland, Edvard Munch, og Ibsen ligger begravet her, det får meg til å føle meg nær den norske historien på et vis, også blir jeg litt stolt av å være norsk av alle disse menneskene som har hatt så stor betydning. Og gravlunden i seg selv er kjempefin.

Om du kunne dratt til hvorsomhelst, hvor og hvorfor??
Akkurat i dag; Hjem til Kristiansand, for i dag har jeg skikkelig hjemlengsel.

På innlegget ditt "pannekake lørdag" så har du på deg en strikka genser, hvor har du kjøpt den ? Og når ?
Åå, jeg elsker den genseren! Den har jeg kjøpt på Indiska for litt over ett år siden


.Fra en skala fra 1-10 hvor slitsomt var det å ha dreads?
7-8 kanskje?

Hvilken film er din yndlings film nå?
Hmm...Et kongerike for en lama! Jeg dør av den, den er så sinnssykt morsom!

Pc eller Mac ?
Mac er penest å se på, men jeg har aldri hatt det eller egentlig prøvd det ut noe særlig, så jeg må si PC.

Leser du bøker ? Hvis du gjør det, hvordan bøker liker du å lese ?
Joda, av og til leser jeg bøker. Jeg liker bøker som er basert på sanne historier, Romaner for eksempel,  krim, og bøker som er fullstedig merkelige.

Har du noen forbilder og hvem ?
Nei, igrunn ikke.

Tror du på marsboere ?
Nei.

Spiser du kjøtt?
Gotta have me some bacon!

Tror du på spøkelser ?
Ja. Jeg så ett da jeg var liten.

Spiller du noen instrumenter?
Akustisk kassegitar.


Favoritt blogger?
Jeg gidder ikke ta med flere enn tre, for jeg har så mange favoritter
heroesandme.com
raincloudsandeyeballs.blogg.no
vivango.blogg.no

Sover du mye?
Ja. Jeg sover masse.


Har du lyst på dyr?
Jeg vil gjerne ha en hund, det vil Daniel også. Jeg har en hund hjemme i Kristiansand, men her vi bor nå er det ikke lov å ha dyr. Dette er sika, hunden min, er hun ikke fin?


Hva tenker du på akkuratt nå ?
på alt jeg skulle ønske var annerledes.

Hvilken seksuell legning har du?
Jeg er hetrofil.

Hvorfor liker du å blogge ?
Det er som en slags selvterapi.

Liker du hester?
Nei, jeg er dødsallergisk.

Bruker du sko inne?
Ehm, hvorfor i ville helvete skulle jeg har gjort det?

Kan du lage pai?
Jeg er faktisk kjempeflink til å lage pai!

Liker du å danse?
Ja, hvis ingen ser meg.

Liker du harry Potter?
Selvfølgelig,

Liker du best bøkene eller filmene?
Jeg liker begge deler på forskjellige måter.

Syntes du mange spørsmål er slitsomt?
nei, jeg har jo bedt om det.

Tenker du mye?
Hele tiden.

Kan du poste noen tegninger?!?!?!
Ja, det kan jeg vel. Her er noen av de nyeste. (trykk for større)
    

Kan du lage en sangvideo?
Nei, Maria. Eller jo, hvis du gjør det først. Hahha!

Er det sant at Julie din kusine, er den kuleste personen du vet om?
Ja, det er helt klart  hundre prosent sant. (Kult at du stilte dette spørsmålet selv, Julie)

Har du planer om nye tattoos? I så fall av hva og hvor?
Ja, jeg har jo det, men når jeg har tenkt litt mer på det, kan jeg lage ett innlegg om det.

Det var det for denne gang folkens. Takk for alle innspill, dere er kule!

Etter denne uken har jeg virkelig lært å sette pris på helgen nå den kommer. Første uke med fulltidsarbeid er unnagjort, og jeg kan ikke beskrive hvor tilfredstillende det var å kunne sove ut i dag. Det var deiligere enn å spise sjokolade når sjokolade er det man har aller mest lyst på i verden.
Jeg har et liv med en normal rytme igjen, og det føles veldig veldig akkurat slik det burde.

Ha en kjempefin helg, folk der ute, og husk på spørsmålsrunden jeg har gående. Legg igjen en undrende kommentar på innlegget under hvis det er noe du lurer på.
Lørdag og livet<3

Hei, folka! Nå er det lenge siden jeg har viet bloggen noe tid, og det er fordi jeg har begynt å jobbe fulltid. Skal prøve å skjerpe meg litt på det, men jeg har relativt mye å henge fingrene i for tiden.
Jeg tenkte jeg kunne dra igang en ny spørsmålsrunde! Det er jo et par måneder siden sist oo på den tiden har dere jo hatt god tid på å undre dere over mott vesen, så spørr i vei! :D Svarer på dem på mandag, tenker jeg!


Så, hva lurer du på?

Hun forstår ikke hva det er, hun forstår ikke hva som skjer. Hun kan ikke kontrollere seg selv. Dete skjer utenfor hennes kontroll og hun forstår ikke hvorfor. Hun er redd.
Hun kan ikke stoppe tårerene, sinnet som river henne fra fornuften, de uforklarlige følelsene. Hun er redd. Hun er redd for seg selv, for det hun ikke forstår, for det hun ikke kan kontrollere.
Hun er så redd at hun blir sint, og så sint at hun gråter. Hun slår sin egen knyttneve i hodet, men hun vet ikke hvorfor. Hun er redd. Hun kan ikke flykte fra det hun frykter. Hun kan ikke flykte fra seg selv. Hun er redd. Hun hater denne delen av seg selv. Hun hater seg selv for at denne delen av henne finnes og lever. Hun er redd. Samvittigheten hennes gjør henne kvalm.

Det var så mange av dere som etterlot undrende kommentarer, så derfor tenkte jeg å gi dere alle en forklaring på hvorfor dreadsene pent måtte takke for seg.
- For det første forstyrret det søvnen. Jeg våknet hver gang jeg snudde meg i sengen, og måtte manuelt flytte håret fra en side til en annen for å ikke bli kvalt. Det var vanskelig å finne en behagelig stilling, og hver gang jeg våknet (4-5 ganger hver natt) våknet Daniel også.
- For det andre liker jeg å vaske håret ofte, særlig når jeg nå endelig har fått meg en jobb og snart har råd til å kjøpe meg et treningsabonement på helsestudio. Jeg planlegger å trene slik jeg gjorde før jeg flyttet til Oslo (4-5 ganger i uken) og da er det en fordel å få vasket seg ordentlig etter hver økt, særlig i hodebunnen.
- For det tredje så var jeg lei av alt styret og stellet som følger med det å ha dreads. Omfattende vasking hver gang jeg skulle vaske håret, og følelsen av et skittent hode var der alltid selv når håret var nyvasket.

Det var hovedgrunnene. Ha en fin tirsdag!

Den aller siste dagen i Oktober 2011. Det har vært fint vær i Oslo i dag, og jeg har gått meg en liten tur og beundret høsten for alt den er verdt. På vei hjem kom jeg forbi en plakat på et tre som fanget oppmerksomheten min:

Jeg tenkte at jeg har mange slike dager hvor jeg er i stand til å unnslippe min egen hjerne, og at det er de beste dagene. Dager uten tanker som tynger, bekjymringer, fornuft eller realitet. Slike dager hvor jeg er våken i min egen drøm hvor alt er perfekt. Jeg elsker slike dager, og jeg elsker at jeg ikke er alene om dem. Jeg elsker at noen lager plakater om det, og at jeg ser dem, og at jeg kan bli så glad av en relativt liten ting.

Før jeg kom helt hjem, henet  jeg posten, og hurrahurra! Pakken min fra elf.co.uk var endelig kommet med ny sminke :) Til tross for at det er mandag, den verste dagen uka, så har den hittil vært kjempefin.

Fin mandag?

Ja, så har jeg klippet av meg alt håret.
Ha en god helg folkens!

Dette er enkelt, raskt, sunt, og kjempegodt! En av mine favoritter.


Du trenger:
1/2 boks Cottage Cheese
1 Pære
1 spiseskje Bringebærsyltetøy

Hva er din favorittlunch?

I dag er jeg er tom for ord. I dag har jeg bare en tilfredstillende tomhet.

Søndag. Luften er relativt mye tygre å trekke ned i lungene på søndager. Det går lengre tid mellom hver gang man blunker, og hele verden er i en levende dvale. Jeg ser på meg selv fra utsiden på søndager. Tenker lite, men har ingen forsvar mot tanker som måtte ønske å trenge seg på.
Jeg tar meg tid til å kjenne etter. Kjenne på huden hans. Hvordan har puster og kysser. Hvordan vi er. Jeg ser på oss fra utsiden og blir varm innvendig. Jeg misunner oss vår tilværelse.

Jeg har hatt en skikkelig koselig og travel tur hjem. Nå er jeg hjemme i Oslo igjen. Je har to "hjemme" nå. kristiansandhjemme og Oslohjemme. Når jeg er hjemme i kristiansand, savner jeg Oslohjemme, og omvendt. Uansett, det var veldig, veldig fint å se alle igjen. Det er det alltid.
Har vært masse sammen med storesøster og niesegull Adele. Se hvor fin hun er. Finest i verden!
Laget sushi med storesøster. Åh, nomnom.

Sett slik ut: Er viktig å dokumentere sitt eget utseende nå og da.

Har hatt fint vær (gården hos pappa) Var litt kaldt, da, Men det var fin sol.

Sett på fin utsikt mens jeg har spist frokost. Pappa har nemlig kappet trær i hagen, så nå kan man se helt til havet!

Og jeg har til og med fått presset inn en bitteliten kaffedate med >Maria< som jeg ikke har sett på evigheter. Det var skikkelig koselig. Nå savner jeg alle igjen, men her har jeg i alle fall Daniel, som er så fin! Og i dag er det fredag- den beste dagen i uka! Hurra for det!

She only drinks coffee at midnight
When the moment is not right
Her timing is quite, unusual
You see her confidence is tragic, but her intuition magic
And the shape of her body?
Unusual

Train - Meet Virginia

I dag reiser jeg hjem til Kristiansand og blir til Torsdag morgen. Jeg gleder meg. i det siste har jeg hatt skikkelig hjemlengsel, og heldigvis har jeg nok av personer som savner meg også, som gjerne spanderer hjemoverbillett på en fattig stakkar. Det blir så fint å komme hjem å være litt tante, og litt søster, og litt datter og litt long lost friend :)

Jeg hat fått et lommeur av han fine med skjegget. Var det ikke fint? Jeg synes det er skikkelig fint, og jeg ble så glad for det! Han er så god mot meg. Han er den beste.

Jeg kaster stadige blikk over skulderen, og hver gang håper jeg at jeg skal slippe overaskelser. Hver gang håper jeg at skyggen min hermer meg fremfor noen andre. At blikkene jeg kjenner i ryggen er innbilninger. At lydene jeg hører kun er lyden av livene til tusener av andre som er akkurat som meg. At bakken jeg går på ikke forsvinner under meg. At himlen ikke faller ned. At jeg er en del av samfunnet på lik linje med alle andre.
At tankene mine, og følelsene, skal holde seg på innsiden.
Alle som møter blikket mitt, ble i likhet med meg, også født nakne. Det er en slags trøst i det.

Da var jeg endelig i mål med venstre øret. Høyre mangler fortsatt 2mm, så er jeg i mål der også.
Jeg vil benytte denne anledningen (lol, høytidelig) til å takke for alle de megafine kommentarene som gjør meg så glad! Jeg setter virkelig pris på det! Jeg vil også beklage for at jeg er dårlig på å vare alle, men jeg prøver.
Ellers er det lørdag, og det er fint! Ha en god en, folkens!

Det føles annerledes på innsiden. Når hemmelighetene ser dagens lys, og forlater sin vokters låste kammer, føles det annerledes. En befriende tomhet som baner vei for tanker å tårer, og tillater dem å skape ville hav, å skylle over bredder og uttørkede områder i hjertet. Det føles så annerledes.
Tomrommet fylles med frykt, forventninger, tunge steiner, innbilninger og uttålelige lyder. Tomrommet er likevel mindre truende nå, enn da det huset hemmeligheten. Alt føles straks mye lettere. Alt føles straks nakent. Alt føles annerledes.
Hemmeligheten er ikke lengre truende. Sannheten er det som truer. Sannheten som ikke lengre sover i sin vokters låste kammer. Sannheten opprører havet av tårer og tanker, og skyller over bredder og uttørkede områder i hjertet. Man er ikke lengre to, man er bare sannheten. En ensom sannhet.

I går hadde jeg og Daniel ett og et halvt årsdag. Livet har aldri vært finere.
I går var jeg kjempesyk med masse feber vondt i kroppen og i halsen, og sov hele dagen.
I går spiste vi is selvom det bare var tirsdag. Takk til fineste skjeggemann.
I går fant jeg et bilde av meg selv på weheartit.com. Morsomt.


Hvordan var deres gårsdag?

Da var det lørdag - godteridagen! Hurra! Jeg liker lørdag. Lørdager det beste dagen, eller nest beste etter fredag. Jeg er snart på vei opp til fine >STINE< for å spise lørdagslunch. Det blir fint. lørdag er fint. Stine er fin. Livet er fint.
God lørdag alle sammen!

Siste dagen i september er kommet. Hva gjør dere i dag?

Det føles som om vinter har ankommet meg før resten av verden. Jeg har ikke noe imot det. Jeg aksepterer det slik det er. Frostkrystallene dekker huden tettere og tettere, kaldere og kaldere. Jeg har ikke noe imot det. Jeg aksepterer det slik det er.

Jeg har 8mm i øret. Jeg har funnet igjen skjerfet mitt som jeg aldri trodde jeg skulle få se igjen. Jeg har solskinn. Jeg har verdens beste, nydeligste kjæreste. Jeg har ingen tanker. Jeg har tirsdag. Jeg har ingen inspirasjon. Jeg har sommerfugler i hjertet. Jeg har tornado i hodet. Jeg har høst. Jeg har lykkelig høst.

Her er hun, min fantastisk nydelige, helt ferske niese, Adele. Se så fin hun er!  Det er stort for meg å bli tante for første gang, og jeg vil gjerne vise henne til alt og alle. Verdens fineste lille beibi. Jeg er helt betatt.

Jeg vil bare dele noe med dere, eller aller helst med hele verden! Omkring klokken seks i dag tidlig ble jeg tante for første gang til ei nydelig jente ved navn Adele. Jeg er så stolt!
På onsdag reiser jeg hjem til Kristiansand for å se henne, og jeg gleder meg helt utrolig masse! Gratulerer til Storesøster og Brynjar med parenthooden! Jeg har desverre ingen bilder av den fine lille beibien, men det kommer, jeg lover. Åh, jeg er så glad. Jeg er en tante. Velkommen til verden lille nurk.

weheartit.com

Det er så morsomt når alle klærne dine bestemmer seg for å bli ødelagte samtidig, eller hva? Favorittskjorta mi, en av favorittoppene, tre av t-skjortene, en bukse, en annen skjorte og en strømpebukse bare takket for seg.
Har jeg penger til å kjøpe nye klær? Nei.
Har butikkene mange fine klær jeg har lyst på? Ja.
Er dette sørgelig? Absolutt.
Så da sitter jeg her og ønsker meg alle mulige slags ting med smerte som vrir seg i sjela. Noen som kjenner seg igjen? Jeg har sykt lyst på hettegenseren på bildet under, Jeg har til og med vært og prøvd den, og den var perfekt. Hvor ofte kommer man over en perfekt genser? Hver gang man ikke har penger. Jaja, livet.

Først den store: Jeg har fått jobb! Ansatt hos Subway. Jeg trodde ikke jeg hadde fått den fordi de sa de skulle ringe meg innen forrige torsdag, men så ringte de i dag og sa at stillingen var min om jeg ville ha den.  Først ble jeg veldig sjokka, så ble jeg veldig glad
Også den lille nyheten:

Jeg har ny tannbørste med fine sommerfugler på. Det er den fineste tannbørsten jeg noengang har hatt! Selv om sommeren er på vei bort, kan man da alltid ha litt sommer på badet?

Har du en fin tannbørste?

Jeg liker regn. Jeg liker det enda bedre hvis jeg kan ligge under dynen med vinduet på vidt gap og høre på at det pisker mot hustakene. Jeg gjorde det en stund før jeg sto opp i dag. Høstregn. Jeg føler meg så hjemme i høsten.
Mennesker under paraplyer som haster seg avgårde. Våt asfalt som klasker under sålene på de mange gummistøvlene som ferdespå fortauene. Alle har dårlig tid når det regner, og det virker som om alle er under oppfatning av at de blir jaget. Jeg finner god underholdning i å oppservere mennsker på regnværsdager. Se på dem løpe avgårde samtidig som jeg synger en passende melodi som gjør det hele tragikomisk. De gale har det godt! God tirsdag,

Jeg kan ikke komme på noe som gjør blogging mer givende enn å se at man er til inspirasjon for andre. I dag fikk jeg en kommentar fra Elin Damstuen (veldig fin blogg forresten!) som gjorde meg skikkelig glad:

Og da jeg klikket meg inn på blogen hennes og så hva hun hadde skrevet om meg, ble jeg enda gladere! Se hele innlegget her. Jeg synes det er så fint når boggen min blir satt pris på! Det er jo bare lille meg, jo. Også er det noen som liker det jeg gjør så godt at de blogger om det. Iiiih, lille meg = glad lille meg. Jeg har en god lørdag!


Hva synes du er mest givende med å blogge?

Vi startet dagen effektivt i dag! Før klokken tolv hadde vi vasket badet, støvsugd, tatt den store oppvasken OG skiftet dusjforheng.

Nytt dusjforheng med fine fisker på, bare se:
Klokken tolv dro Daniel på skolen og jeg tok en dusj bak det nye dusjforhenget som fungerte mye bedre enn det gamle. Og siden han fine med skjegget ikke var hjemme og kunne passe på klærne sine, stjal jeg skjorta hans. Etter det dro jeg for å hente posten og i postkassen på Joker lå et postkort *gliiiiise*Man må nemlig på butikken for å hente post her hos oss.
Postkortet henger nå pent på korktavla sammen med andre fine ting, som bildet fra da jeg stavet "dødpult" i scrabble, og det hjemmelagde smashkortet fra Maria.


I helgen skal vi bare chille etter den gode innsatsen.
Hva skal dere i helgen?

Jeg skal på jobbintervju i dag klokken 17:00. Formen er litt bedre, men er langt ifra frisk, så ønske meg lykke til med å ikke kaste opp under intervjuet. Hvis jeg får jobben blir det nye gummistøvler! Hurra!


Jobber du?
I så fall, Hvor?

Her er mitt lysende, oppmuntrende, bleke, grønnlette ansikt. Akkurat nå er jeg hotell for diverse bakterier. Fem stjerners, jeg lover! To familier har tatt inn på hotellet. De bor  gratis, og jeg mener de burde vise mer takknemlighet enn hva jeg har fått til nå. En bakteriefamilie som gjør at jeg kaster opp, ikke har matlyst, og har feber. Og en annen bakteriefamilie som gjør at det svir helt forferdelig når jeg tisser. Jeg synes synd på meg selv.

Ting som hjelper:
1: Å få brev i posten av søte Sahra.

2: Penomax

3: Pepsi Max, men det orket jeg ikke å ta bilde av.
4: Å tyvlåne skjorta til Daniel og vite at han snart kommer hjem fra skolen og synes synd på meg og lager tomatsuppe om jeg ber ham om det. Åh, han er så fin.
5: TMusikk.
6: Å sta bak en random jente på apoteket som kjøpte gravidetestest. Det setter ting litt i perspektiv, og jeg har det egentlig ikke så ille. Jeg skulle jo bare ha noen tabletter som gjør at det slutter å brenne når jeg tisser.
7: Regn. Jeg føler ikke at jeg går glipp av noe når jeg sitter inne og ser på tv når det regner.
8: Dyne i sofaen.
9: ullsokker


Andre som er kleine i formen i dag?
Hva hjelper når du er syk?

Jeg lengter etter noe. Noe udefinert. Noe navnløst. Noe abstrakt. Noe som tar bort det vonde.
Det udefinerte. Det navnløse. Det abstrakte som lever i meg. Det som skriker og hyler bak ribbeina mine hver gang det ser seg selv i speglbildet mitt gjennom øynene mine. Som om det hater seg selv like mye som jeg gjør. Som vi har noe til felles, akkurat der.
Vil det noen gang defineres, navnfestes, eller forme et utseende? Jeg lukker jeg øynene når jeg ser meg i speilet, eller vender ryggen til. Det er ubehagelig. Jeg gjemmer det bort, kveler det, hater det, men kan ikke unngå at det er en del av meg. Jeg kan ikke rømme fra noe som lever på innsiden. Det lever. Det lever av mitt blod, mine åndedrag. Det har min puls i årene. Det har mine årer. Det nærer av det jeg spiser. Jeg deler. Jeg har ikke noe valg, det er jo en del av meg.

Første september 2010 så jeg slik ut. Jeg hadde klippet håret mitt selv og jeg lurer fortsatt på hvor det har blitt av det skjerfet jeg har på meg på bildet. Det er merkelig hvordan ting bare forsvinner. Ikke bare skjerf, men andre ting som hull i hjertet og mareritt. Som skufelse og hat. Som Søvnproblemer og tårer. Som et kvelende ønsket om at ting var annerledes. I likhet med skjerfet, er det borte. Meg, slik jeg var den gang, er borte. Jeg håper jeg slipper å møte meg selv i døren igjen på den måten. Jeg håper skjerfet kommer tilbake, men det  andre kan jeg gjerne være foruten. Jeg har det bra nå.
.

Jeg har fått en slik strikkejakke som jeg ønsket meg, og den nye skiva til Bernhoft. Jeg er fortsatt fattig, men jeg blir skjemt bort  av han fine med skjegget. Han er den fineste i verden, og det kjiler i hele kroppen når han kysser meg i nakken. Jeg får så mye mer enn jeg fortjener. Jeg er virkelig verdens heldigste.

Til tross for at det er Mandag, til tross for at jeg ikke har noen jobb, til tross for at jeg ikke gjør alt riktig, til tross for at jeg stadig snubler, til tross for at jeg stadig blir missforstått, til tross for at jeg sjeldent vinner, til tross for at jeg sjeldent er sterkest, til tross for at jeg sjeldent holder på tårene, til tross for at jeg har et hull i hjertet, til tross for at jeg har en stein i magen, til tross for at det alltid regner på dager hvor jeg har fint hår, til tross for at enkelte sår aldri leges, til tross for at jeg alltid kommer til å være bare bittelitt rar, til tross meg, så er det ikke så ille. Til tross for det som aldri kommer til å forandre seg, så kan jeg leve med det fordi jeg har så mye annet fint.

Pannekakelørdager er fine. De er fine fordi de som oftest innvolverer fine mennesker og pannekaker, to av mine favorittting. I kveld får jeg besøk av Ella og Maria, så skal vi spise pannekaker, og jeg har allerede pannekakegenseren min på. Ikke fordi det er pannekaker på den eller fordi den ligner på en pannekake, men fordi den egner seg godt som bekledning når man skal spise pannekaker. De smaker mye bedre da. hihi.
Hva skal dere i dag?

Jeg er fattig og det gjør vondt. Nå skal jeg lage et overfladisk innlegg over hvor mye jeg elsker å kjøpe ting og at jeg aldri har penger og jeg at jeg synes synd på meg selv. Stakkars, stakkars, fattige, overfladiske, lille, meg. Se det, da vet det gjort. Jeg vil ha disse! Jeg vil ha disse really bad. Men, no money to be found.

Det finnes ingen fasit. Jeg hater at det ikke finnes noen fasit. Det finnes ingen manuskript som forteller meg hvor jeg skal gå, hva jeg skal si, hvem jeg skal stole på, og hvorfor livet utspiller seg slik det gjør.
Jeg trenger en bok. En bok som eier en tittel som kan eie meg. En bok hvor jeg kan lese side opp og side ned og deretter ha det klart for meg. En slik bok finnes ikke. Hvorfor finnes den ikke?! Hvor skal jeg snu meg nå?

Pass me that lovely little gun
My dear, my darling one
The cleaners are coming, one by one
You don't even want to let them start

They are knocking now upon your door
They measure the room, they know the score
They're mopping up the butcher's floor
Of your broken little hearts

O children

Forgive us now for what we've done
It started out as a bit of fun
Here, take these before we run away
The keys to the gulag

O children
Lift up your voice, lift up your voice
Children
Rejoice, rejoice

- Nick Cave and The Bad Seeds

Jeg ligger her jeg vil dø. Her i armkroken din, med hodet mitt på brystkassen din. Her vil jeg dø. Hjertet ditt slår rolig. Jeg forsvinner inn under huden din, inn i kroppen og blir en del av deg. Vi er ikke to lengre. Ikke nå. Nå er jeg på innsiden. Øynene mine har for lenge siden falt igjen og jeg er i i en tilstand jeg aldri vil forlate. Jeg elsker. Jeg elsker med sjelen. Huden din er varm, nesten så den smelter. Jeg er fortsatt på innsiden, selv om jeg ligger på utsiden. Jeg er alltid på innsiden. Du slipper meg inn, helt inn. Du lar meg bli en del av deg. Smelter oss sammen.  Gjennom øyevippene kan jeg se deg. Du sover. Du er så vakker. Jeg blir overveldet over hvor høyt jeg elsker deg. Jeg gråter. Lykke er så overveldende når man har tid til å ta det innover seg. Her vil jeg dø. Hos deg.

Treffe storebror. Drikke kaffe med mamma. Kose verdens beste hund. Se på regnet som plasker i solskinn. Besøke mormor. Ta bilder med engangskamera. Se niesen min inni magen til storesøster på en skjerm. Gule strømpebukser. Spise middag med pappa. Forsinkede bursdagspresanger. Sushi. Klemmer. Verdens beste familie - det har jeg.

Det er over en måned siden sist jeg la meg under dynen alene. Jeg har reist itlbake i tid og det gjør like vondt nå som det gjorde da. Jeg har blitt avhengig. Jeg har vendt meg til kroppen hans trofast ved siden av meg hver eneste kveld. En armkrok lett tilgjengelig. Myke varmer hender, myke varme lepper, og en hake med skjegg. Tryggheten.
Hjertet banker tunge, lengtende slag. Hodet tenker uklare, lengtende tanker, og lungene trekker svake, ubetydelige åndedrag. Ensom, kald hud på et ensomt skall av en ensom skikkelse. Sjelen min, hjertet la jeg igjen på puten før jeg dro, og nå lengter jeg hjem. Hjem til tryggheten



Hva er det de tenker når de stirrer på meg på den måten? Jeg vet hva de tenker, det står skrevet i pannen på dem. Lager de grimasene med vilje eller skjer det bare automatisk når de tenker de dømmende, grunne tankene sine? Tror de at jeg ikke hører dem når de hvisker mellom seg? Da burde de ikke rope så høyt. Om de er under oppfatning av at tankene deres ikke når ut, burde de ikke skrive dem så stort i ansiktene sine. Dumme, naive mennesker. Dumme, naive, lettleste bøker. Jeg er i alle fall smart nok til å forstå hvor dumme de er. Jeg håper det står skrevet i pannen på meg.

Mørke kvelder. Piskende regn. Storm som river i alt hva den kan gripe tak i. Farger som visner. Mennesker innpakket i tykke klær og gummistøvler. Ullsokker. Te. Stearinlys og bøker. Jeg føler meg hjemme i høsten, og på mange måter er jeg høsten. Den bor i meg, bringer frem det beste i meg, gjør meg rolig og tålmodig. Musikken flyter bedre i høstmørket. Alt flyter bedre i høstmørket. Velkommen hjem, Frøken høst. Jeg har savnet deg.

Google

Jeg trenger mennesker. Mennesker som krever. Mennesker som trenger meg!

Regn. Chris. Paraply. Skjerf. Thomas Dybdahl. Latter. Blondestrømpebukser. Converse. selvironi. Kjæreste. Klesvask. Damien Rice. Te. Holde hender. Tanker. Gitar. Dyne. Kyss.




Du gjør meg rastløs. Om du skal sove i hjertet mitt, så ligg stille. Du kan ikke kaste på deg, vri deg gjennom mareritt, gråte og skrike. Du må ligge stille. Helt stille, hvis ikke så holder jeg ikke ut med deg. Da du spurte om hjerterom visste du ikke at jeg kom til  låse døren bak deg, og jeg visste ikke at jeg kom til å svelge nøkkelen.
Vi vil aldri bli kvitt hverandre eller være hverandre uten, så ligg stille, kjære hjertevenn. Ligg stille så jeg kan elske deg like stille som alltid.



En litt forsinket bursdagsgave kom i posten i dag, Hihi! En pakke med seks forskjellige par med elefant-spisepinner, og en pakke med masse forskjellig krimskrams til ørene. Og nå lager han jammen middag til meg også. Jeg er alt for heldig som har verdens beste kjæreste.

I bakgrunnen av meg selv. I skyggen av min egen eksistens. Våken i min egen søvn.
Puste. Innhalere. Blunke. Smak av salte tårer. Våge? Vente? Passiv. Lettere enn skyene på himmelen. Tyngre enn vekten av svik på skuldrene.
Når jeg ser tilbake kjenner jeg ikke meg selv igjen. Er det der virkelig meg? Var jeg virkelig slik? Ingen glede, ingen lykke, ingen styrke? Derfor ser jeg alle andre retninger enn bakover. Bakover skremmer meg.



Det er lørdag i dag! Jeg oppfordrer alle til å gjøre som meg og danse i stua til kjempehøy musikk og shake arse til du ikke orker mer. Man trenger ikke nødvendigvis en annledning for å ha en liten fest med seg selv, eller hva? Jeg anbefaler The Cat Empire å riste løs til. Ellers har jeg har bare én ting å si; Rytme!

Ett og ett hår reiser seg nedover ryggraden. Transe. Paralysert av øyeblikket. Hvordan kan han sitte der inne, bak høytalerne, og synge ut sjelen hennes? Hvordan kan han vite om alle tankene hun har tenkt så alt for mange ganger uten å vte hva slags ord som tilhører dem? Hvordan vet han hva slags ord som hører til? Hvordan vet han hvordan de høres ut og hva slags melodi som passer? -Og vet han at han stjeler andres ensomme tanker? Hun skrur opp lyden slik at hun ikke lengre kan høre sine egne hjerteslag og ser hårene på armen reise seg i respekt.



Dette er hvorfor jeg trenger en jobb! Herregud, jeg har så lite å gjøre at jeg synes det er spennende å vaske klær. Om jeg ikke får meg en jobb snart, noe som krever noe av meg, og utfordrer meg mentalt ender dette med tvangsinnleggelse på psykiatrisk avdeling. Ingentingtilværelsen spiser hjernen min, eller i alle fall edt lille som er igjen av den.

Hvilket kamera bruker du?
Canon Eos 1000D

Hvilket redigeringsprogram bruker du?
Photoshop CS5

Hvor henter du bakrunnsbildet på bloggen fra?
Jeg trorjeg fant det på google, søk på "wood seamless pattern" eller noe

Hvis du kunne reise tilbake i tid, hvilken tid hadde du dratt til?
Da ville jeg reist tilbake til februar 2010, nærmere bestet vinterferien da jeg og Daniel forelsket oss i hverandre.


Hva slags musikk hører du på?
Jeg hører nesten på alt mulig, men nå for tiden er det mye jazz/ jazzfunk/ rock og melankolsk

Hvem inspirere deg aller mest?
Damien Rice, og nå for tiden er jeg veldig inspirert av Jens Stoltenberg.

Det fineste ordet du vet?
Jeg vet ikke om det er et fint ord, men "Brokkoli" er favorittordet mitt.

Hva liker du best å gjøre når du er alene?
Spille gitar, skrive nye sanger, tegne eller spille sykt høy musikk.

Har du mye inspirasjon til vanlig?
Inspirasjon kommer i bølger, og akkurat nå er det veldig stille. Jeg er desverre mest inspirert når jeg er deprimert og sjelen og hjertet verker og blør fra sårene ikke engang tiden kan lege,men nå som jeg bor sammen med Daniel og det er sommer og livet er ganske bra, er inspirasjonen langt borte...

Når/hvor tok du dreads? Tok du inn ekstra hår? Og har du lyst til å nevne prisen?
Jeg tok dreads på Studio dreads i Oslo 21. Juli, og det kosta *Kremt kremt* seks tusen kroner.


Hvis du skal gjøre tre ting før du dør, hva vil det være?
Fremføre egenkomponert musikk (tørr ikke det), reise til Scottland, og få barn.

Tror du på ekteskap, hvorfor/hvorfor ikke?
Ja. Jeg tror på ekteskap fordi jeg har sett det være slik ale rømmer om. Min farmor og farfar ble kærester da de var fjorten, og var like forelsket livet ut. Bildet er fra forlovelsen deres.


Trener du? I så fall, hva og hvor ofte?
Da jeg bodde hjemme i Kristiansand trente jeg 4-5 ganger i uka, men nå sm jeg er arbeidsledig har jeg ikke råd til å trene. Så snart jeg får meg en jobb begynner jeg igjen.

Spiser du sunt, eller spiser du hva du vil?
Jeg spiser sunt, men på lørdag er det "fridag"

Favorittårstid, og hvorfor?
Favorittårstiden min er høsten. Jeg føler meg hjemme i de fale bladene, de ulende stormene, og det piskende regnet. Jeg elsker å kle meg i store strikkegensere, skjerf og ullsokker, drikke te, og jeg elsker at det er mørkt på kveldene uten at det er alt for kaldt.

Hvor mange timer bruker du hver dag på pcen?
Å heregud, alt for mange. facebook-adict, much? Yes.

Hvorfor blogger du?
Jeg elsker å skrive, og jeg elsker å få tilbakemeldiner på det jeg skriver. Samtidig er bloggen en slags terapi for meg hvor jeg får ut ting jeg har på hjertet som jeg ikke kan sette ord på før jeg har skrevet dem ned og underbevisstheten min har fortalt meg hva som er galt.

Hva vil du oppnå ved blogging?
Å inspirere og røre ved andre, kanskje? Det har jeg aldri tenkt over.

Hvordan ser fremtiden din ut?
Jeg aner ikke annet enn at kjærestesjegget (Daniel) er der sammen med meg, og vi har begge veldig lyst p en hund, så bikkje blir det nok.

Du har to tatoveringer? Har de noen betydning? Ønsker du flere?
Jeg har to tattovernger, fem fugler på venstre underarm/håndledd, og en elefant på ryggen. Fuglene tok jeg på attenårsdagen min og er en slags frihetserklæring til meg selv.


Elefanten tok jeg i Brazil i november, og det er bare fordi jeg er så utrolig fascinert av dyret og alltid har vært det. Grunnen til at jeg liker elefaner så godt er at de er så inperfekte som overhodet mulig, men likevel er de så vakre.


Hva er drømmejobben?
Musiker, men lets face reality...Jeg vet ikke. Forfatter kanskje.

Er du lykkelig? (evt. hva skal til for å være lykkelig?)
Ja! Jeg er lykkelig! Jeg bor i min favorittby sammen med min favrittperson! Ellers trenger jeg musikk, pepsi max og føtekarameller på lørdager, familien min, og mine fantastiske venner.

Hva slags musikk hører du på?
Nå for tiden er det mye The Cat Empire, Jarle Bernhoft, Volbeat, Cage the elephant, John Butler Trio, Damien Rice, Tom Waits, Audioslave, La Dispute, Rise Against, og Thomas Dybdahl.

Har du andre interesser enn f.eks foto?
Musikk, trening, filosofi, skriving, sang, og tegning for eksemel.

Hva inspirerer deg?
Når jeg føler følelser jeg alldri har følt, når jeg føler følelser jeg trodde jeg hadde glemt, når ting jeg ser eller hører tar meg tilbake i tiden, regn, depresjoner, kjærlighet, andre språk, ærlighet, mennesker uten maske på.

Har du noen sære egenskaper?
Jeg har en tendens til å huske datoer, og hva jeg hadde på meg, oghva andrehadde på seg. For eksempel 11. mars 2010 hadde jeg på meg sorte tights, en gråstripete tunika, en brun cardigan, hello kitty sokker, og jeg hadde bare på meg eyeliner og maskara - sminke.(skapautisten i meg) Også har jeg syk hukommelse på sangtekster.

Dine tre beste egenskaper/kvaliteter?
Jeg er pålitelig, jeg er en god lytter, og jeg er lidenskapelig.

Har du noen gang videoblogga, vil du evt. gjøre det?
Nei, det har jeg ikke, men om det er noe dere ønsker dere kan det sikkert la seg gjøre.

Nevn 5 blogger du følger fast?
http://heroesandme.com/
http://iselilja.com/
http://stenbrott.blogg.no/
http://biancaemilia.blogg.no/
http://socksinheels.blogspot.com/

Har du lyst på barn og gifte deg og den pakken der, en gang i fremtiden?
Jeg klarer ikke se inn i fremtiden på den måten, men ja, jeg har vel det.

Hvordan vil du beskrive klesstilen din?
Avslappet. Jeg går i klær som behager meg uten å bry me gom det er inn eller ikke, og det passer meg utmerket.

Hva er tittelen på fem av de beste bøkene du har lest ?
Doppler av Erlend Loe, Idas dans av Gunnhild Corwing, Dr. Hieronimus av Amalie Skram, Volvo Lastvagner av Erlend Loe, og Naiv.Super av Erlend Loe (liker Erlend Loe bittelitt)


Tittelen på en sang som du synes er fin å sove til?
Nine crimes av Damien Rice.

Hvis du hadde vunnet to millioner kroner, hva ville du gjort med dem?
Spart dem til jeg fant på et lurt svar på dette spørsmålet.

Vet du om ett sitat som du synes er spesielt fint?
Det som ikke dreper deg, gjør det sterkere.

Har du noen spesielle framtidsplaner?
Nei. "Ta livet som det faller seg, ja ta det om det faller seg...."

Hvordan var det å bo i Kristiansand?
Det var veldig kjedelig, men det er jo en koselig by.

Hva er det egentlig å finne på i sentrum etter kl 4, med tanke på at det meste stenger da :P ?
På hverdager stenger butikene klokka seks, men sørlandssenteret har åpent til åtte. i grunn er det ikke oe å finne på annet enn å gå på kino...hurra.

Noe jeg bør få med meg i Kristiansand?
Dyreparken, selv om de stjeler alle pengene dine i inngangsbillett.

Hvordan er Oslo? :D
Oslo er varmt, og klamt, og litt ensforig og kjedelig nå for tiden som jeg ike har jobb, men det er flott og herlig og veldig kjærlighetete også. Jeg liker meg i Oslo, og jeg liker samboertilværelsen, hittil er det det beste i livet.

Hvordan så du ut som liten?
Som Emil i Lønneberget.


Hvordan ville du beskrevet deg selv som person?
Utadvent, snill, høylytt, bestemt, rar, pålitelig, rolig, energisk, og ærlig.

Har du dyr/har du hatt dyr? (hvilke?)
Jeg har hatt fire kaniner, to hamstere, 16 ørkenrotter, og nå harjeg en hund, en svart labrador som heter Sika.


Favorittfilm?
Billy Elliot.

Hva ønsker du å bli når du blir stor og sterk?
Aner ikke, ikke så veldig stor og lit sterk.

Foreldrene dine er ikke hjemme, hva gjør du? (Eller gjorde du siden du har flyttet til Oslo :P)
Kjempehøy musikk. Definitivt.

Hva er ditt favorittalbum? og favorittartist/band?
ATM Jarle Bernhoft - Ceramik City Chronicles

Liker du å lese? Favorittbok?
Nei, egentlig liker jeg ikke å lese. Idas dans er min favoritt.

Hvor lenge har du og Daniel vært sammen?
Vi har vært sammen i ett år og fire måneder.


Når og hvordan var første gang dere møttes?
i møttes første gang 15. Februar 2010 hjemme hos en felles venninne, og det var helt tydelig at det allerede da var noe i luften. Jeg lo av de dårlige vitsene hans, og han spurte om meg da jeg gikk ( det har jeg fått vite i ettertid) Han var søt, han var fin, morsom, og bra. Og jeg ble egentlig forelsket i Daniel allerede da. (det rimte, og alt som rimer er sant!)

Hva synes du om bloggen min?
Cecilie, den er herlig, og det er du også! Sjekk ut http://cezz.blogg.no

Er du fornøyd med livet sånn det er nå?
Bortsett fra at jeg ikke har en jobb, og ikke har råd til å trene, så er det perfekt.

Har du lyst på barn?
Ja, en om en god stud til. Føler ikke det er noe som haster.

Røyker eller snuser du?
Nei.

Hvor mange mm har du i øra?
6mm i venstre, og 5mm i høyre. Til slutt skal jeg ha 10mm i begge to.

Gjorde det vondt og få dreads?
Neh...det lugga litt, men vondt var det ikke.


Har du speilrefleks?
Jepp, Canon EOS 1000D.

Hva slags sokker har du på?
Sorte ankelsokker fra HM

Har du vært på leir skal du på noen festivaler i sommer?
Nei, og nei. Desverre,

Hva slags personer ser du opp til?
Personer som kun lener seg på seg selv, og er seg selv på utsden så vel som på innsiden.

Er litt tom for blogginspirasjon for tiden, så tenkte det var på tde med en spørsmålsrunde igjen. Nå har du sjansen til å spørre meg om hva som helst frem til fredag. Så fyr løs og ikke spar på kruttet! Og til alle dere som leger igjen skjønne kommentarer til meg, dere er utrolig herlige alle sammen og jeg setter skikkelig pris på alle de fine
ordene.
Edit: Jeg svarer på spørmålene deres i morgen i stedet for fredag.



Jeg og Daniel har gått tur på operaen i dag og vært turister i vår egen by. Vå så på alle de rare menneskene, og alle de rare menneskene så på oss. Sola varma oss på ryggen, og kjærligheten varma i hjertet.

















Hva har dere gjort i dag?


Sommerlørdag. Ryddelørdag, Sultenlørdag. Klumselørdag, Leselørdag. Barfotlørdag. Kysselørdag. Gitarlørdag. Sollørdag. Converselørdag. Gnagsårlørdag. Handlelørdag. Kjærestelørdag. Koselørdag. Tv-Lørdag. Kjærlighetslørdag. Latlørdag. Spiselørdag. Drikkelørdag. Gråtelørdag. Latterlørdag. Sinnalørdag. Unnskyldlørdag. Oppvasklørdag. Hjemmelørdag. Utelørdag. Snakkelørdag. Møtelørdag. Adieulørdag. Lørdaglørdag.
Hvilken lørdag har du i dag?

Lukkede øynene. Lever i fornektelse. Ansiktet mot veggen i stedet for mot det åpne landskapet av muligheter. Barføtt. Stille. Passiv. Innesluttet. Glemt.
Men, herregud så elsket! Hun er elsket, hun trenger ikke mer for å vende kroppen om, møte virkeligheten og leve.
Han er alt hun trenger. Han er styrken som holder henne oppreist, og tvinger henne ut i lyset.



Jeg har bursdag i dag! Mitt siste år som tenåring er påbegynt. Hurra,



Fantasi eller virkelighet? Hvordan kan du være sikker? Det kan du ikke. Du må våge å våkne før du sovner for alltid. Kle deg naken, sperre opp øynene, og trekke pusten. Ta med deg den kvelende uvitenheten til verdens ende og tilbake. Lær deg å fly for å se jorden fra et annet perspektiv. Lære å lese ordene på innsiden av universets hjerte. Vil man da få svar? Finnes du på ekte, eller er bare luft?



Mandager slutter aldri å være mandager. Kroppen vet at det er Mandag. Hele verden vet at det er Mandag, og det er fullstendig annerledes enn om det skulle vært Tirsdag eller Onsdag. Mandager mater deg med all sorts of crap, og i dag fikk jeg brev om at jeg ikke er kommet inn på noen av studiene jeg har søkt til høsten. Er det mandag? Ja.





Varmt soverom. Klam hud. Forsiktige kyss. Grå himmel. Hender. Føtter. Armer. Bein. Alt våkner fra en dvale. En halsgrop. En nakke. Forsikte kyss. Hjertebank. Vi har så god tid.
En sofa. En dyne. Frokost. Jeg elsker slike morgener hvor ingen ting stjeler oppmerksomhet, annet enn han.
Søndager er ikke lengre mørke, tunge, dager hvor man sier adieu. Søndager er gode dager hvor man ahr tid til å ikke gjøre noe annet enn å være sammen.

Jeg orker nesten ikke skrive om det forferdelige som har skjedd i Oslo trehundre meter fra stua mi, og ikke minst på utøya. Det som kan sies er allerede sagt. Jeg vil bare gi alle mine tanker til de pårørende. Det var tungt å våkne i dag. Oslo ligger i dvale, selv om det er liv i gatene og folk prøver å leve som normalt. Det lukter frykt for det ukjente. Det er så fremmed og virkelig, samtidig som at det er veldig virkelig alt sammen. Virkelig min aller dypeste medfølelse til alle dette måtte ramme. Jeg kan ikke tro at dette er Norge. Eller, jeg tror det, men jeg kan ikke tro det likevel.



Ph: Marte Isaksen

Jeg har snart bursdag (28. Juli) og det er en ypperlig unnskyldning til å kjøpe ting til meg selv som jeg egentlig ikke trenger. Om et par uker kommer dette i posten. Åh, Lykke! Batman Converse! kan man ønske mer?
Kjøper du gaver til deg selv når du har bursdag?
Likte du det jeg hadde kjøpt?






gif: Marte Isaksen
Your time is flying now high in the air. So sad to see you got nothing to say. The ravens are crying you home 'cause the heaven is not you. You'll feel the fire and  will be joining you too.
Two black ravens sitting on a fence. Cakle laughing at mankind itself. Loving how it feel to be that free and leaving us behind in misery. Feel the lightning, or be the lightning.

Ph: Marte Isaksen
Det som ikke synes på utsiden eksisterer ikke. Om man ikke kan smake tårene, høre skrikene, se blodet eller vitne fallet, så  har det heller ikke skjedd. Om et tre faller i skogen, og ingen hørte at det falt, lagde det da en lyd? Hvor hardt må det falle før noen hører det? Hvor langt rekker lyden? Hvorfor er det ingen andre trær som har falt? Om stammen brekker på midten er det bare snakk om sekunder før trekronen ligger blandt falne blader på bakken, men for hvilken nytte? Ingen hørte det.



gif: Marte Isaksen

Aller først vil jeg kysse hjertet mitt. Deretter vil jeg kysse ordene som såret mest, de evig blødene sårene og arrene som aldri vil forsvinne. Jeg vil kysse alle slagene som gang på gang dyttet meg tilbake i bunnløse fall av forrvirring og såret håp. Jeg skal kysse alle tårene som ble til et hav hvor jeg druknet før jeg lærte å svømme. Et kyss til hvert eneste svik. Et kyss til hver eneste søvnløse natt. Et kyss til hver eneste gang jeg så håpet forsvinne forran øynene. Et kyss til alt som var vondt. Et kyss til hatet. Et kyss til forrakten. Et kyss til frykten. Et kyss desperasjon. Et kyss til hjertet. Et kyss til alt som var, som ikke lengre er. Kyss meg.



gif: Marte Isaksen
Under t-skjorten er hun naken. Hun tygger sakte i seg frokosten i nærmest sovende tilstand. Det er ikke hennes t-skjorte, men hun har fått låne den så lenge hun vil. Han ville gi den til henne. "Du kan få den, jeg bruker den ikke uansett" sa han, men det ville ikke være det samme om t-skjorten ikke lengre skulle være hans. Han kysset pannen hennes, holdt rundt henne, og fortalte henne at han satte pris på alt det fine de hadde sammen. Han sa så mye fint at sommerfuglene i magen besvimte. Hun kjenner fortsatt leppene hans på pannen og hvordan det fortsatt varmer. Hun smiler. Det trygt å vite at han passer godt på hjertet hennes, og at han er glad for å få passe på det. Han pleier å si at han er heldig som har nettopp henne, og at han elsker henne mest av alt i hele verden. Sommerfuglene besvimte igjen. Han er så god! Hun takker alt som går ann å takke for at han er hennes, lukker øynene og fanger øyeblikket. "Jeg elsker deg mest av alt i hele verden, også"

Ph: Marte Isaksen
Til nå har dagen vært like fin som været - upåklagelig! Det så fint å endelig bo i samme by som sin beste venninne. Det er også fint å kjenne på hvor fint et liv kan være, og hvor godt det gjør når solen varmer i nakken. For ikke å snakke om hvor ubeskrivelig deilig det er å vite at i kveld, og i morgen kveld, og kvelden etter der, og resten av alle kommende kvelder skal jeg ikke sove alene. Jeg skal sove i den tryggeste sengen, i den tryggeste armkroken, inntil han som har hjertet mitt. Det er fint å være meg. Det er fint å bo i oslo.



I dag fikk jeg en lilla konvolutt i posten. Oppi den var det tre poser te og et superkoselig brev. Jeg ble hoppende glad og jeg synes det er helt fantastisk å tenke på at noen har sendt meg et brev, som de hadde skrevet for hånd, bare til meg. Jeg er herldig!  Det var fra supersøte Sahra. Jeg hadde glemt hvor koselig det var å få brev, for det har jeg ikke fått siden jeg var sju år eller omkring den alderen. Tusen hjertelig takk, søte du! Du gjorde virkelig dagen min kjempefin, og i kveld skal jeg drikke te, og skriver brev tilbake til deg.

Ph: Marte Isaksen

Når var sist du fikk brev, og hvem var det fra?




Hei, alle fine folk. Tusen takk for alle fine kommentarer og slikt, dere er, som tidligere nevnt, fine folk! Og dere gjør meg kjempeglad. I dag er formen langt under middels. Jeg har hodepine som om jeg skulle ha værtpå grøftefylla tre dager til ende, og jeg har fokjølafjes (Alle vet hva et forkjøla fjes er? Det er et fjes med hovne øyne, rennende nese, og rødlett hud. Med andre ord, svært attraktivt) Så hei og goddag til meg, og til til tirsdagen, og dere andre der ute.
Jeg er fortsatt deprimert over hvordan jeg ser ut, og om jeg ikke får dreads snart, trorjeg faktisk at jeg dør. Mitt overfladiske jeg er virkelig i slaget for tiden, og barna i Afrika får ingen tanker, stakkars. Jeg er et dårlig menneske. Men elefanten på ryggen sier at jeg er litt snill også. Han er fin.

Ph: Marte Isaksen



Hei. Det er søndag. Søndager suger. Jeg sparer penger til dreads, men det tar alt for lang tid, og det dreper meg innvendig. Jeg er så lei av mitt eget utseende at jeg helt vil gråte når jeg ser meg i speglet. Hadde jeg bare hatt dreads hadde livet vært mye bedre, og jeg hadde vært mye finere. I alle fall litt fin. Hadde i alle fall tålt mitteget speilbilde, slik at jeg slipper å ville kaste opp hver gang jeg ser mitt reflekterte oppsyn. Hvem har tusenvis av kroner, liksom? Jeg, Marte Isaksen, har ca firehundrede og tretti kroner. Det suger. Jeg, Marte Isaksen, hater søndager. Jeg vil ha jordbær. Randomness 3-2-1-Pang!

weheartit

Hvordan har du det i forhold til dit eget utseende for tiden?
Hva synes du om dreads?





Hva gjør denne lørdagen ekstra fin? Jeg gikk innom Carlings på vei hjem og fant denne genseren (som jeg har hatt lyst på i en hel evighet) på 70% avslag. Lykkelykkelykke!
Ellers er dette er skikkelig fin lørdag. Det er sol og varmt og en finfin kjærestesamboer er på vei hjem fra jobb med middag. Livet er herlig! Virkelig. Herregud.

Ph: Marte Isaksen

Hva gjør deres lørdag ekstra  fin / forferdelig?

Det er varmt i rommet og jeg har sparket dynen ned på gulvet. Han har reist på jobb, og utenfor snakkes et språk jeg ikke forstår, av mennekser jeg ikke kjenner. T-Skjorten hans rekker meg helt til knærne og jeg later som om det er en ballkjole og danser i stuen.

Tom Waits synger sang på sang om knuste hjerter og alkohol, og jeg tenker jeg er heldig. Jeg er heldig som har noe ingen andre har, og jeg har det helt for seg selv. Hverdagsmagi. T-skjorten hans. Hjertet hans.

Ph: Marte Isaksen

"Vet du hvordan livet mitt er nå?" spurte han meg før vi sovnet.
"Nei?" Jeg var så vidt våken
"Bedre enn noen gang. Vi har begynt på fremtiden. Vi har noe ingen andre har"

Tida går seint i dag. Det er deilig. Jeg sov lenge. Dusjet lenge. Brukte lang tid på å spise frokost, men likevel hadde jeg brukt så lang tid som jeg trodde. Jeg har tid til å ikke gjøre noe i dag. Jeg har tid til å bare elske min nye tilværelse. Jeg har tid til å sitte helt stille å høre på alle de nye lydene, og bare kjenne på alle de gode følelsene de fremkaller. Jeg har tid til å kjenne på alt i dag. Jeg har tid til å kjenne på hvor fint alt er. Jeg har tid til å kjenne på hvor mye jeg gleder meg til sjeggemannen er ferdig på jobb. Hvor mye jeg gleder meg til resten av dette vi nettopp har begynt på. Jeg har god tid, og den gode tiden går seint. Det er godt. Livet er godt.

Ph: Marte Isaksen



Til førstegangshjem å være, er vel ikke dette det verste som kunne skjedd. Det er ikke akkurat et glansbilde, men ikke et mugghull heller. Vi har ikke lov til å male her, så vi får bare leve med den kjipe gulfargen på veggene, og lenoliumsgulvet er heller ikke av mine favoritter, men for å være helt ærlig så bryr det meg ikke. Det viktigste er jo at vi har fått et sted å bo sammen.Veggene er fortsatt veldig bare, for vi har ikke kommet så langt som å henge opp ting enda.
I morgen tar vi turen til Ikea, det blir bra!



Ph: Marte Isaksen

Den første frokosten i mitt eget hjem. Vi flytta inn i går, og er nesten allerede kommet i orden. Det føles godt å bo i Oslo, og enda bedre føles det å bo sammen med verdens fineste sjeggemann. Bilder av leiligheten legger jeg ut når vi er ferdig med alt styr og stress som flytting omfatter. Ha en fin uke!

Ph: Marte Isaksen

Da skriver jeg de siste ordene i dette kapittelet. Livet mitt ligger i pappesker, hjertet mitt løper marathon, og hodet koker. Jeg flytter ut. Blir voksen. Blir ansvarlig. Blir samboer.
"Her bor Daniel og Marte" på døren. To i leilighet i Storgata. To dyner i sengen. To tannbørster på badet i samme kruset. To som elsker, som ikke lengre lengter. To tålmodige sjeler. To som skal starte livet. Vi skal starte livet. Skrive resten av boken, og leve den ut. Vi skal skrive resten av kapitlene. Sammen. Endelig. Jeg elsker ham.

Øret har en millimeter ekstra. Det er fredag, og to dager til jeg flytter til Oslo. Kan ikke tro at det vi har snakket om i et år, fremtiden, at den er her allerede om to dager. Det er en finfin fredag. Jeg har en sofa å vaske, og esker å pakke.

Om to dager begynner livet. Om to dager er vi samboere, Daniel og jeg. Om to dager bor jeg i Storgata i Oslo. Om to dager! Jeg er lykkelig! Livet, kom å ta meg!

Alle andre mennesker er på andre paneter. Jeg er den eneste her. Den enste som puster, tenker, gråter, og lever. Alle andre mennesker er i andre galakser. Jeg er den eneste her. Den eneste som skriker, løper, søker, og lengter. Jeg er den eneste som ikke sover. Alle andre sover. De drømmer sllike behagelige drømmer som stryker dem over huden, kysser dem og gjør dem trygge. De ønsker kun å sove. Jeg klandrer dem ikke. Jeg sover, jeg også. Jeg skriker, løper, søker og lengter i drømmene. På min egen planet, i min egen galakse hvor jeg er den eneste eksisterende. Jeg vet ikke hvor jeg er, på hvilken planet, i hvilken galakse, men jeg er helt definitivt alene.

Ph: Marte Isaksen



Det er søndag. Det er sol. Det er fin kjæreste som venter på meg. Det er en uke til denne kjæresten også er en samboer. Det er god frokost i magen. Det er sommerfugler i magen. Det er sommerfugler i hagen. Det er sommer. Det er mange gode grunner til å smile!



Det virker så fjernt alt sammen. Én uke igjen. Jeg har delt hjertet mitt i biter, og gitt en bit til hver av dem, i et løfte om at vi skal sees igjen. Jeg er redd. Redd for å miste dem. Disse spesielle menneskene som holder meg oppe, og alltid støtter meg. Disse som alltid vet hva de skal si. Disse som kjenner alle mine mindre sjarmerende sider, men likevel felte tårer for meg i går. Hjertet mitt er mange steder. Allermest, er det her. Innforbi ribbeina på venstre side. Hvert eneste slag det slår gjør vondt. Samtidig er jeg uendelig lykkelig. Plutselig er fremtiden her. Plutselig, før jeg rakk å trekke pusten. Farvel til noe, goddag til noe annet.





Ph: Marte Isaksen

Jeg har et nytt prosjekt på gang. Jeg har følelsen av Søndag. Jeg har ikke ro. Jeg har magen full av sorte sommerfugler. Jeg savner. Jeg har musikk i ørene. Jeg har musikk i kroppen. Jeg har musikk i blodet. Jeg har musikk på tungen, i munnen. Jeg har vonde tanker i hodet. Jeg har tunge hjertebank. Jeg har kald hud. Jeg har for mye. Jeg har for lite. Jeg er heldig. Jeg har kaos. Jeg er kaos. Jeg er ingenting uten kaos.

Jeg er snart på vei til vitnemålsutdeling. For aller siste gang skal jeg gå ut dørene på Tangen Videregående Skole som elev. Det er med blandede følelser. Jeg kommer til å savne miljøet, folka, og den triste, tragiske fantastiske gjengen med lærere, men herregud! Jeg har ventet 13 år på denne dagen, og det føles fantatisk å få oppleve min egen suksess, for jeg lover dere - det har vært nære på at jeg har gitt opp både én og fem ganger. Så hurra for meg, og hurra for ferie, livet, sommer, og Oslo!


Ph: Marte Isaksen

Flere som er ferdige med videregående i år?
Hvordan føles det?

Ja, jeg skal innrømme at blogging ikke har vært nummer en her i gården i det siste, og fy skamme meg og hele baladen. Her kommer i alle fall en liten update

• Jeg og Daniel har fått leilighet i Oslo (!!!) og vi flytter inn i begynnelsen av Juli
• Daniel er hjemme fra Oslo på ferie og vi har sovet alt for masse
• Jeg er offisielt ferdig med videregående (vitnemålsutdeling i morgen) uten å stryke i noen fag
• Om tre måneder blir jeg tante
• Jeg har blitt allergisk mot sjokolade (men hva gjør vel enda en allergi på lista, right?)
• Det har begynt å gå opp for meg at jeg flytter fra Kristiansand, og det føles helt fantastisk
• Det har begynt å gå opp for meg at jeg flytter fra Kristiansand, og det føles helt forferdelig
• Jeg er ennå uten jobb i Oslo, så om du har kontakter, si ifra!
• Sommerværet har ikke vist seg fra sin beste side ennå, og jeg begynner å bli utålmodig





I dag har verdens fineste, mest forståelsesfulle, morsomste, snilleste, mest pålitelige, søte, rare, flinke, gravide storesøster bursdag! Så mange ganger jeg har tenkt hva jeg skulle gjort uten henne. Jeg håper hun vet hvor mye hun betyr og hvor glad jeg faktisk er i henne. Og sammen lager vi verdens beste sushi! Gratulerer så mye, storesøster! Gleder emg masse til å feire deg i kveld! Tusen hjerter.

Vil du si gratulerer til denne rå dama? DO IT! 

Ph: Marte Isaksen
Med femmeren på praktisk eksamen i media har jeg nå tatt ferie. Jeg har huset for meg selv hele helgen, det er sol, the cat empire spiller ut gjennom hagedøren, og livet, livet! Det er helt fantastisk! Gitaren høres så fin ut i dag, ekstra fin. Og jeg spiller ekstra fint, bare for solen og meg selv. Vi er et bra team, jeg og solen. Gjensidig kjærlighet og sånn. Det er viktig for at et forhold skal funke. 


Ph: Marte Isaksen



Oslo Skyline. Jeg vet hva Oslo Skyline betyr. Jeg vet hva alle instrumentene spiller i deg. Hva lydene er og hva alle trommeslagene slår på. Jeg vet de slår i deg, berører deg, og bærer følelser i deg. Jeg vet hva Oslo Skyline betyr. Du er Oslo Skyline. Tusen takk for at du vil dele deg med meg. Tusen takk for Oslo Skyline.

Hva er dette? Jeg vet ikke. Jeg hater når det er noe ved meg selv jeg absolutt ikke forstår, og som jeg ikke klarer å forholde meg til. Jeg har mistet kontrollen. Det er over alt. Uansett hvor jeg måtte snu meg, løpe, falle, eller klatre, så gjør jeg noe jeg ikke burde. Jeg driver skittent spill med meg selv som rival. Dette evige elsk/hat-forholdet jeg lever i, når skal det ende? Hvordan skal det ende? Kanskje det allerede er over, men jeg føler fortsatt tyngden i hele kroppen.
Det er ingen ting som heter game over.
"Vi er i evig utvikling"
Vel, denne utviklingen er ute av kontroll. Det er for nære, for pirrende. Det vekker nyskjerrigheten min slik at jeg ikke har krefter til å kjempe imot.
"Hva om...?" "Hva hvis..?" "Jeg burde ikke..."
Jeg er svak. Jeg taper. Det eneste jeg forstår er at jeg taper. Jeg er så nære ved å falle utfor kanten, jeg lar meg lokke, leker på grensen av hva som er lov. En centimeter? To? Da er det over, og jeg har tapt.

Ph: Marte Isaksen



Det var The Cat Empire's lyder ut gjennom vinduet, det var kjempevarmt, vi spiste scampi og drakk Pepsi Max. Jeg elsker dere, mennesker. Dere er livet! Lov meg at vi fortsatt er slik om femti år! Etter en slik dag med dere kan jeg mestre hva som helst i hele verden.

Ph: Marte Isaksen

Jeg har lenge hatt lyst på en slik helixpiercing, så velkommen til min nye venn. Nynorskeksamen gikk veldig bra, og noe måtte jeg jo finne på for å feire at jeg aldri mer skal skrive nynorsk, og er ferdig med alle skriftlige eksamener på videregående. Var det vondt? Nei. Absolutt ikke. Jeg synes ikke noen av piercingene mine har gjort vondt, så kanskje jeg er litt abnormal når det kommer til smerte? Ikke vet jeg.
Hva synes du?

Det sluttet å regne. Det luktet våt asfalt og solen speilet seg i alle pyttene. En mann og en kvinne holdt hender. De krysset veien barbeint, og det fikk meg til å savne ham. Jeg kjente en plutselig smerte bak ribbeina, den vekjente saksen i hjertet. Jeg ønsker den alltid velkommen selv om den er ubehagelig. Den hører hjemme der, like mye som sommerfuglene. Det skal være slik når han er borte - det skal gjøre vondt.

weheartit.com



Ja, jeg er litt rastløs av meg, man akkurat nå føles det godt å være tilbake til det naturlige, blonde meg.

Hva synes du?



Det er søndag. Og som alle andre søndager er dette nok en av den deprisive typen. Været er grått, alle menneskene er grå, og alt av andre elementer bærer preg av søndag. Så, jeg trøsteshoppet. Internett er min helt og enste feelgood-fenomen i dag. Egentlig har jeg ikke penger, men jeg vil heller bruke litt nå, og være lit glad, i stedet for å være grå som resten av verden.Om en ukes tid har jeg nye converse, og det er en fantastisk, materialistisk trøst på en slik søndag.

Hvordan har helgen vært?
Hva gjør du når du depper?




Jeg lurer ofte på om jeg egentlig ser ut slik som jeg ser meg selv i speilet. Ser jeg slik ut for andre også, eller ser jeg annerledes ut? Jeg har en oppfatning av et stadig endrende speilbilde - det er forskjellig fra dag til dag. Synes det for omverdenen? Rent overfladisk. Er det rart? Jeg kommer aldri til å få svar på det heller, for jeg kan ikke se meg selv gjennom andres øyne. Det er jo selvsagt. På en måte håper jeg at jeg ikke ser lik ut for andre som for meg selv, men på  en annen måte hadde det vart greit om jeg var helt lik mitt eget speilbilde - noe jeg definitivt ikke er, og aldri kommer til å være. Ikke for meg selv i alle fall - og da er jeg jo like langt, da.

Det kunne vært hvem som helst. Hva som helst. Hvor som helst. Når som helst. Er det slik du ser meg? Ser du at det er slik jeg ser meg selv? Som noe uklart i bakgrunnen av det store? Jeg kunne vært hvem som helst, men jeg er likevel meg selv. Jeg kunne vært hva som helst, men i dag er jeg ikke annet enn uklar og udefinerbar. Jeg kunne vært hvor som helst, men jeg er ingen steder. Det kunne vært når som helst, men det er nå. Det er nå det gjør allermest vondt. Det er nå jeg er slik som jeg. Fremmed for meg selv. Uklar. Merkelig.

Ph: Marte Isaksen



Jeg sitter på bussen med magen full av sommerfugler. Det er fire uker siden jeg så ham sist. Fire uker er lang tid. I utgangspunktet også, men når man savner noen virker det som en evighet. En evighet er lang tid. Det er evig. Hver gang jeg lukker øynene banker hjertet eksta hardt for da ser jeg ham. Han venter på meg på stasjonen. Skjegget hans er blitt lengre, og det er håret hans også, men han er like fin som alltid -om ikke finere. Han kysser meg tusen ganger, og krangler seg til å skulle bære baggen min. Han tar hånden min, også går vi hjem. Han er så fin.



Så var man blond igjen. Det føles fint og helhetlig på en måte. Jeg stikker til Oslo i ettermiddag og blir borte til søndag så jeg ønsker dere en god helg fylt med fine ting og fanteri.


Ph: Marte Isaksen

Det er kaos. Men det er greit. Det er vanskelig, men samtidig er det enkelt. Det er udefinerbart, men fullstendig fastslått. Umulig og forstå, men ingen ting er uklart. Det er det rareste i verden. Fascinerende.
Jeg vet ikke hva det er selv engang, annet enn at det er alt og ingenting, over alt, ingensteder. Jeg har ingen kontroll, men jeg har fast grep om alt jeg ønsker å ha grep om. Jeg er ikke lengre den som bestemmer, men jeg er det likevel. På en måte, lar jeg meg bare drive, men det er vanskeligere enn å kjempe imot, fordi det er umulig. Jeg er gal, eller jeg blir det snart, om ikke lenge.

klokken viser 13:04. Hun kan ikke huske sist hun sov så lenge. Hun pleier aldri å få sove til lengre enn ni, men i dag er det noe annerledes. Hun er rolig. I kroppen, i tankene, i de ellers så anspente musklene, og i sjelen. Gulvet er kaldt under føttene hennes. Hun slår morgenkåpen rundt seg og ser seg omkring. Det er søndag, men det er annerledes. Hun er ikke trist.
Hun tapper varmt vann i badekaret. Litt for varmt. Hun puster rolig.  Så rolig at vannet fortsatt ligger helt stille selv om brystkassen heves og senkes. Hun tenker at hun skulle ønske han satt der, utenfor døren, og ventet på henne, men hun vet han er langt borte. Hun kjenner srtaks en kvelende følelse, men merkelig nok var det bare som et slag denne gangen. Likevel er hun rolig. Hun puster igjen. Hjertet hennes banker sakte. Det er søndag.


Ph: Marte isaksen





Marte Isaksen

Yeah, here comes the water,
It comes to wash away the sins of you and I
This time you'll see, like holy water,
It only burns you faster than you'd ever dry
This time with me

-Velvet Revolver



Jeg orker ikke se mer på alle de negative ordene, og alt som kan gå galt. Jeg vil ikke tro noe annet enn at det ordner seg til det motsatte eventuelt er bevist. Retten er hevet. For denne gang. Mulig jeg finner på å anke en gang i fremtiden, men akkurat i dag dømmer jeg meg selv til en positiv innstilling. Bank bank, og god helg!



Sammenbrudd. Jeg er så sint. Jeg er så sint at jeg ikke vet hvor jeg skal snu meg for å ikke ekspodere. Uansett hvor jeg snur meg, så er jeg fortsatt på samme sted som meg selv. Akkurat nå er jeg selvdestruktiv fordi jeg ikke fortjener annet. Jeg klorer meg til blods, heller salt i sårene, og bader den nakne kroppen min i glødende kull. Gnir ansiktet med glassbrådt helt til det ikke er gjenkjennelig, helt til jeg kan tåle synes av meg selv i speglet igjen. Jævla helvetes inkompetente faen! Faen faen faen! Jeg er svak. Jeg er så svak at jeg ikke engang kan bære vekten av mitt eget menneskeverd. Jeg er ikke verdt stort mer enn en tilfeltig grusstein på et fortau. Fy faen, så svak. Fy faen.

Jeg blir skremt av stillhet. Når jeg kan høre hjerteslagene mine, åndedragene, og blodet som strømmer i årene, blir jeg redd. Jeg hører alle tankene, alle bekjymringene, alle kravene. Det får meg til å føle meg udugelig og svak. Som ekko på innsiden av kraniet minner de meg på alt jeg helst vil fortrenge og glemme. Når det er stille, når verden sover og alle lyder hviler, er tankene våkne. De løfter meg over gulvet, ut på gaten opp i luften og ut i universet. Stillheten er ikke lengre kvelende, men beroligende. Jeg kan fly. 



Tre ganger våknet jeg i natt av at jeg nesten ikke fikk puste. Hodet dundret en lystig mellodi, og sammen med fløytelyden i halsen var det tre vakre øyeblikk. Nei- det var ikke det. Dette suger!
Så meg og mitt superfreshe appearance ønsker dere en bedre mandag enn hva jeg har...God mandag!

I dag, og i morra, skal jeg i konfirmasjon. Hurra og hopp! Da jeg sto opp klokka åtte i dag morges for å være klar til kloken elleve synes jeg det var merkunderlig stille i huset. Jeg dusjet, stelte meg og gjorde alt man gjør i forkant av en slik feiring. Bare kjipt at sermonien ikke var klokken elleve slik en viss herre med bart hadde informert meg om. Neida, den var klokken to, og jeg hadde hatt tre timer mer søvn å sove ut gårsdagens russefyll på. Så nå ligger jeg her i senga mi og ser på so you think you can dance. Jaja. ha en flott lørdag, folk!







Om to uker er det tilbake til naturen for håret mitt. Jeg skal bli blond igjen slik jeg egentlig er. Jeg har ikke råd til å drive å farge håret annenhver uke, også er det litt slitsomt når jeg driver og sparer også. Jeg skal få lang, tøft, rockehår! -Bare vent å se. Så, my dark days går mot slutten for denne gang, men hvem vet, mitt rastløse forhold til mitt egen utseende kan plutselig go all ninja once again.

Forandrer du utseende ditt ofte?



Savner håret mitt slik det var da. Naturlig hårfarge med sidecut. Jeg skal bli blond igjen.
Ellers har jeg null inspirasjon.


Jo, jeg kom på at vi har en del fri denne uka, derfor er det umulig å gjennomføre "barteknuta" denne uka ettersom at det krever at man har bart under hele skoledagen i en sammnehengede uke. Men neste uke, dere! Da skal jeg bare helt til Hekkfjell og tilbake! (om det var et sted og jeg kunne fly og sånn. Jeg skal i alle fall ha bart) Pinky(mustache)swear! :{D



Min kjære. Min eneste ene. Min første tanke om morgenen. Min siste tanke før natten overvinner.
Min støtte. Mitt hjerte. Mine tårer. Mine hjerteslag. Mine åndedrag. Min lykke. Min varme. Min trygghet. Mitt speil.
Min fremtid. Min kjære. Min eneste ene. Min lengsel. Mine tårer. Mine hjerteslag. Mine åndedrag.
Min lykke. Min evige lykke. Min fremtid. Min kjære.
Min eneste ene. Mitt hjerte. Min første tanke om morgenen. Min siste tanke før natten overvinner.
Mine tårer. Min lengsel. Min lykke. Min evige lykke.



Det er en russeknute å ha bart hver dag i en skoleuke. Tenkte å ta forskjellig bart hver dag, og dere må gjerne komme med forslag om morgedagens facial hairdo.

Mobilkamera ftw!

Hva slags bart blir det i morgen?

Kids, ass. De er gale! Heldigvis er det temmelig sjelden kost med med unger der hvor vi har hytte. Sivilasjon er et fremmedord, for å si det sånn. Ha en fin helg da, folk! Kos dere med det fine vårværet :)



I morgen er det alt helg igjen. Tiden går så utrolig fort i sneglefart. Jeg reiser på hytta i morgen for å komme meg bort. Jeg liker følelsen av avstand mellom meg og alt som krever noe av meg for tiden. Mest fordi jeg ikke føler jeg kan leve opp til forventningene, og at jeg ikke har så mye å gi. I morgen skal jeg ikke gi noe som helst. Jeg skal sitte på gresset i solnedgangen med min elskede hund, Sika, spille gitar og bare puste litt.


Marte Isaksen

Hva skal du i helgen?

Om livet kunne være slik hver eneste dag, hadde jeg vært verdens lykkeligste menneske. Men av og til tror jeg at jeg allerede er det - verdens lykkeligste menneske, for det er slik han få rmeg til å føle meg. Han er det beste.
Det har vært den beste påsken i mitt minne.

Hatt en fin påske, folkens?

Hva synes du omm bloggen min?
Den er flotters.

Hva er det mest forfriskende du kan spise/drikke på sommeren?
Vannmelon, jordbær og (selvfølgfelig) Pepsi Max.

Hva er dine planer for neste år?
Neste år skal jeg studere litteraturhistorie på Universitet i Oslo. Jeg skal bo sammen med min kjære, og vår venn Mads. Jobb vet jeg ennå ikke, men er stadig på utkikk etter noe som lar seg kombinere med studier.

Hvilken tegneseriefigur er din favoritt?
Mads fra bladet "m" er virkelig den morsommeste i verden! Alle sammen, les "m"!

Hva liker du best å ha på brødskiva?
(i mitt tilfelle; Knekkebrød) Jeg er veldig glad i gulost med paprika på! Jeg svarer gulost med paprika. Svar avgitt.

Hvilket tv-program gjør at du bare vil skru fjernsynet av?
Temmelig mange. På toppen regjerer Paradise hotel.

Hvilket sminkeprodukt MÅ du ha på deg før du går ut døra?
Jeg er ikke sånn at jeg MÅ ha på meg sminke før jeg går ut, men føler meg som en fugly case of sadness uten "øyebrynene" mine. Det er fint å være naturlig blond slik at kroppshår ikke synes så godt, men uten øyenbryn ser man bare syk ut. Så jeg føler meg ikke vel uten sminke på øyenbrynene.

Hva er favorittfargen din?
Rød.

Hva er favoritt-matretten din?
Åh, jeg liker så mye! Jeg er veldig glad i grønnsaker, og kylling, og fisk, og kjøtt, og...åh, jeg vet ikke. Så lenge det består av mye grønnsaker er jeg svært fornøyd.

Liker du gullfisker?
Om det er som i "nomnom gullfisk" så har jeg aldri smakt gullfisk, menjeg synes de har en viss undeholdningsverdi om det er over en kortere tidsperiode. Også er de søte.

Hvor i Oslo holder du til egentlig?
Når jeg er på kjærestebesøk i Oslo holder jeg til på Grønland.

Har du flere tattoveringsplaner?
Ikke akkurat nå.

Hva er det værste du vet?
Du kan lese om flere ting jeg synes er værst her

Hva er favorittrasen din (hund)?
Jeg liker store hunder. Om man har en slik liten fjertehund tenker jeg at man liksågodt kan ha en katt, eller en rotte. Jeg liker hunder man kan herje og sloss med, som man kan sove på. Leonberger, for eksempel, er helt fantastiske!
Hvilken farge har du på håret ditt akkurat nå?
Nå er det brunt-ish(?)

Kan du legge ut bilde av din fine?
Selvfølgelig!

Hvilken farge er russebuksa di?
Russebuksa mi er rød!

Hvordan har du det?
Akkurat nå har jeg det fantastisk. Jeg er i Oslo hos min fine, han holder på å lage middag til meg, og vi har ligget i parken og spist jordbær og epler. Det er sol, tjue grader, påskeferie og hundre millioner sommerfugler!

Hvor ser du deg selv om ti år?
Om ti år? Jeg kan ikke si noe mer enn at jeg snart vil være 29 år, ha et par flere rynker enn jeg har nå, og antageligvis fortsatt være å se i slitte converse.

Liker du katter?
Jeg liker katter så lenge de holder seg på avstand. De er søte å se på, men jeg er veldig allergisk og synes de er utagernede vesner.

Synes du Oslo er en fin by?
Absolutt! Her er det rom for å være annerledes. Det er så god atmosfære i Oslo, og byen har alt! Alle typer mennesker, miljøer, bygninger, butikker. Jeg digger det!

Hva slags musikk forestrekker du?
Spørsmål som dette blir gjerne en never ending story om jeg skal svare detaljert, så jeg får si noe sånt somn at jeg kan høre på det meste. Jeg er ikke særlig fan av typiske "sex, bitches, cash, cars, weed, guns, blood, mah cock..."-sanger, og jeg kaster opp og får lyst til å drepe noen om jeg blir utsatt for svensk dansebandmusikk.

Hva fikk deg itl å begynne å spille gitar?
Gratulerer til deg som stilte dette spørsmålet, det er tidenes vanskeligste! Jeg har alltid vært svært fascinert av musikk, instrumenter og den innvirkningen det kan ha på mennesker. Jeg har også alltid vært svært glad i å synge, jeg er veldig musikalsk, og jeg liker å skrive. Jeg begynte å spille gitar på ungdomsskolen, men bare for meg selv, altså alt er selvlært, og det er praktisk å kunne spille noe når man skriver låter. Hobbymusiker FTW!

Skal du på en finfin ferie i sommer?
Nei, i sommer ser jeg for meg at jeg bare skal bruke tid på å komme i orden i Oslo, og nyte livet sammen med finingen min her.

Kan du anbefale noen kaféer eller utesteder i Oslo til meg?
Daniel anbefaler: "to kokker" er et morsomt utested med bare gamle mennesker. Oi, dette var vi dårlige på. Unnskyld for det.

Hva er ditt favorittanntrekk?
Skjorte, tighte bukser og en topp. Keepin' it simple! La oss ikke glemme Converse.

Tror du på Aliens?
Jeg tror ikke på det, men jeg tror ikke ikke på det heller, på en måte.

Om du kunne reist og besøkt en planet, hvilken planet ville det vært?
Saturn, for den har en ring man kan sykle kappløp på.

Kan du fortelle om en supertabbe/flause?
Vel, Jeg har for eksempel sittet med musikk i ørenen på bussen og pplutselig oppdaget at jeg synger drithøyt, og hele bussen stirrer. Det har skjedd mer enn én gang,

Har du en favorittblogg/bok/film/fotograf?
Jeg har mange favorittblogger, bland annet heroesandme.com ;)
Favorittbok: Doppler/Naiv.Super av Erlend Loe
Favorittfilm: (sier det første jeg kommer på 3-2-1..) Oppdrag Nemo!
Favorittforograf...uhm...uhm...uhm..ehh..

Hva gjør deg lykkelig?
Daniel gjør meg lykkelig. Å oppnå noe gjør meg lykkelig. Pepsi Max gjør meg lykkelig. Trening gjør meg lykkelig. Paprika gjør meg lykkelig. Søte lapper med søte ord på gjør meg lykkelig. Tanken på fremtiden gjør meg lykkelig. Å bli satt pris på gjør meg lykkelig. Middag gjør meg lykkelig. Søvn gjør meg lykkelig. Men allermest Daniel.

Da er det nok en gang klart for....*trommevirvel*...spørsmålsrunde! Så kom igjen, alt du måtte lure på om meg, livet, og bloggen, kan nå bli besvart! Tør du la sjansen gå fra deg? Ha en supah fresh Onsdag, folket!

News: Jeg er russ i år (woop woop), og akkurat nå er jeg i Oslo hos han fine med skjegget (som er på jobb atm). Utenfor vinduet sitter det en alkoholiker og uler som en ulv, mens en av hans medalkoholiserte friends (som jeg kan lukte helt inn i stua) roper at han må komme for de skal ta trikken. Det er litt overskyet, men livet er fint, jeg er forelska- Og jeg har pepsi max!

Marte Isaksen

Sleep, don't weep, my sweet love. Your face it's all wet 'cause our days were rough. So do what you must do to fill that hole. Wear another shoe to comfort the soul. Those times that I was broke, and you stood strong. I think I found a place where I feel I will...



Marte Isaksen

Kjære, du. Jeg er ferdig med å være sint på deg. Jeg er ferdig med å prøve å få deg til å forstå at du har såret meg, at du har etterlatt blødende sår som ikke leger, og at du har forlatt meg på alle plan man kan forlate et menneske. Jeg er ferdig med å gråte. Jeg har grått de nødvendige tårene. Fem år, fem tusen liter tårer - det er nok. Jeg er ferdig med å prøve å forstå hvordan du ikke kan ha en forståelse av hvordan det sårer et barn å bli forlatt. Jeg er ferdig med å håpe. Jeg er ferdig med å leite. Jeg er ferdig med å søke. Jeg er ferdig. Nå vil jeg bare være glad i deg, og ta deg for det du er. Jeg tilgir deg, eller, jeg prøver så godt jeg kan, før det er for sent. Kjære, du. Jeg er glad i deg, mer enn du tror.


Vinter. Likevel er det vinter. Gresset spirer og solen varmer, men det er likevel vinter. Det fryser i tankene, i blodet, isbelagt hud og glaserte øyne. Varmegrader, fuglesang, markblomster og Insekter. Herregud, det er så kaldt. Så utrolig, uutholdende kaldt. Våren er så kald som den kaldeste vinter, og sommeren er kun fiksjon. Jeg er en verden. En verden av årstider. Forvinter. Vinter. Ettervinter. Vinter. Fire årstider, slik som kloden. Jeg har også sommerfugler flyvende over meg. Jeg har trær, blomster, hav og svaberg. Det bor så mange unike skapninger hos meg, som lever og ånder av min eksistens. Under snøen er jeg en verden. Under snøen ligger alle mine skatter begravet.

 
Marte Isaksen

Først vil jeg bare si tusen hjertelig takk for utrolig mange fine, varme kommentarer på forrige inlegg. Dere skriver så mye fint om meg at jeg blir helt rørt. Jeg føler meg virkelig satt pris på, og jeg er litt glad i dere på en måte, fordi fordi dere er så søte (Så vet dere det) Ja, sånn,  friendly interwebs love - glad i. Så Tusen cyberklemmer til alle dere fine, fine lesere! Love you, guys!

Over til noe annet: Norsktentamen sugde. Det var skikelig teit, og jeg er lei av "Ja, vi elsker" for det var den oppgaven min handlet om. Og, i morgen (etter Nynorsktentamen) reiser jeg til Oslo til han fine med skjegget som gir meg sommerfugler i magen, hjertebank, og bilder av verdens fineste fremtid. Om tre måneder er vi samboere, tenk på det! Da begynner livet!

Jeg lurer på en del ting her i livet. Mange av dem vil jeg aldri få svar på, men noen av dem er mindre kompliserte. Disse går ut til dere, kjære lesere:

Hvem er du?
Hvorfor leser du bloggen min?

To spørsmål jeg stadig spør meg selv når dere etterlater fine kommentarer. Ellers, ha en fin Onsdag!



I dag er det 4. April. I dag er et det 365 dager siden Daniel og jeg ble kjærester. Ett år. Disse 365 dagene har alle vært innholdsrike på sin måte. Følelsesmessig har de vært en bergogdalbane om man ser på dem som en helhet. Avstandsforhold er vanskelig, men jeg har aldri tvilt på oss. Ikke et sekund. Jeg har funnet den jeg skal være sammen med resten av livet, koste hva det koste vil. Jeg elsker ham. Jeg elsker ham på nivåer jeg ikke visste fantes, og han har meg, hele meg, alt jeg er. For ham har jeg ingen hemmmeligheter, ingen maske, ingenting som hindrer meg i å være megselv fult ut. Selv ikke når jeg er naken. Han er det beste som noen gang har skjedd meg.

Jeg vet jeg ikke er verdens enkleste person å være følelsemessig knyttet til, men Daniel forstår meg. Han ser meg slik ingen andre ser meg, han vet alt, og han elsker meg for den jeg er. Han setter pris på de tingene som virkelig er viktig. Han er alt jeg vil ha, som jeg noen gang har ønsket meg. Han er fantastisk! Og om tre måneder skal vi være samboere, og bergogdalbanen vil flate ut, og bli litt mindre utfordrene. Det skal bli flott å forme en hverdag sammen. Jeg gleder meg til resten av livet. Med Daniel.

Fine locketen fikk jeg i ett-årsgave. Er den ikke fin? Den ble enda finere da jeg puttet bilder i den, synes jeg. Dette er det fineste jeg eier av materialistiske ting - og jeg har fått den av han fine med skjegget.



Jeg elsker deg mer enn du noengang kan forestille deg.


Marte Isaksen

Søndag. Nirvana. Livet. Bakrus. Slik er søndager.



As the sad song keeps playing, the faces keep lying, and nothing can mute the silence. As night turns to day, I fall asleep, pretending everybody knows and makes it easier to carry. As the dawn brakes, the night has left its traces in every creatures vulnerable soul. And it plays, it plays, it plays. From day to day, from soul to soul, from heart to heart, it plays. Loneliness, silence' worst enemy, is loneliness. My worst enemy, is silence. And so on, it plays.


Peace is not a state of mind, its you. How I can only draw breath, when I breath the same air as you. How I can only sing when you hum the tune. How I can only cry, if its on your shoulder. How I can only sleep if you're by my side. How I can only clear my head, if you're the one who listens. How I can let my mask slip and leave it of, but only for you. How I feel propper dressed when I'm naked with you. How I can only draw breath when i breathe the same air as you. How I can never feel safe unless I can hear your heart beat. How I can't stand the thought of being without you. How I would rather be dead. How I would rather be dead. How I would rather be dead. Peace is not a state of mind, Its you.



Jeg går utrolig fort lei av mitt eget utseende, noe som resulterer i at jeg ofte forandrer det. I dag farget jeg håret. Igjen. Hva synes du?

Før:

Etter:

Så, det er tirsdag. Det er sol. Det er mildt. Våren er her, verden er nydelig! - og jeg er ikke i stand til å nyte noe av det. Det blir nok bedre snart. Snart. Håper jeg. Det er ganske ødeleggende med depresjon over lengre tid. Psykolog vil sette meg på medisiner, men det er for det meste fordi jeg ikke sover. Jeg tørr ikke. Jeg vil ikke bli en pille-junkie. Jeg er feig.

Jeg orker det ikke mer! Jeg klarer ikke flere kvelder hvor jeg gråter meg i søvn. Jeg orker ikke flere netter hvor jeg våkner av de samme, ubehagelige marerittene og gråter igjen. Jeg orker ikke flere dager hvor min vanskeligste utfordring er å holde masken på plass, og tårene under kontroll. Jeg orker ikke flere tårer! Jeg orker ikke! Jeg orker ikke vente lengre. Jeg orker ikke vente på bedre tider. Jeg orker ikke vente på hjerteslag som sprer varme i stedet for kulde i kroppen. Jeg orker ikke vente på aksept fra omverden. Jeg orker ikke vente på meg selv.

Jeg skal reise. Jeg skal reise dit hvor jeg blir elsket for den jeg er. Jeg skal reise til stedet hvor jeg jeg sovner med et smil om munnen og drømmer gode drømmer. Jeg skal reise til det stedet hvor jeg ikke frykter marerittene mine, fordi om jeg våkner, så er jeg ikke alene. Jeg skal reise til stedet hvor hjertet mitt banker i takt med et annet hjerte som lærer fra seg hvordan varme hjerteslag lever. Jeg skal reise dit hvor jeg ikke trenger noen maske. Jeg skal reise dit hvor jeg utgjør en forskjell. Jeg skal reise til det stedet hvor jeg er. Hvor min kjærlighet er. Jeg skal reise til ham. Og bli der for alltid. Jeg orker ikke mer.

Jeg bryr meg ikke om alt som krever av meg. Skole. Foreldre. Samfunnet. Jeg reiser. Farvel. (nei, dette handler IKKE om at jeg skal ta livet av meg eller noe, jeg bare ønsker meg bort)

Marte Isaksen

Det er så etterlengtet å kjenne på følelsen av at det negative taper, og det positive er så mye sterkere. Jeg bryr meg ikke om at jeg ikke har stemme igjen, eller at jeg har så vondt i hodet at jeg ikke klarer å fokusere blikket. Det har ikke noe å si, for han er på vei hjem. Jeg føler meg berørt av min egen smerte, og jeg har savnet å føle. Jeg har vært innpakket i kvelende bomull alt for lenge, men i dag, da jeg ble våknet av solen, brant hele verden. På innsiden. Og igjen var det jeg som startet brannen, men denne gangen følte jeg den også. Fysisk. Jeg er lykelig. Det er så overveldende. Jeg setter meg ned og lar meg fascinere. Jeg hadde glemt hvordan dette var.

Sinne. Så ødeleggende. Så avhengighetsskapende. Så ekte. Hat. Det er slik det er. Man kan kun bøyes til et visst punkt, så knekker man, og når man først har knukket er helvete løs. Grenser man ikke burde tråkke over, er mil bak føttene hans, og ord man ikke burde si har fått en melodi og bevegelser. Og selv om ingen vil høre på, selv om musikken er kvalmende og pinefull, fortsetter han å synge. Steder man ikke burde legge hendene har allerede han fingertrykk som et tykt klede bredt over seg. Han gikk for langt. Krigen er her.

weheartit.com

Det er som om jeg har svelget en munnfull med alt for varm kaffe. Den brennende følelsen man ikke kan komme bort fra fordi den er på innsiden. Om natten sover jeg ikke, ligger kun å vrir meg, og tenker tanker av bomull. Våt bomull som presser på innsiden av kraniet. Flammehav. Kokende vann og bomull i dynen, puten og madrassen. Kokende vann i sjelen og i øynene som brenner. Nedover kinnene, og halsen. Apaitiske meg, jeg bryr meg ikke. Verden, jeg er likegyldig.  Jeg har godtatt at det brenner, og at jeg ikke kan komme bort fra det. Jeg har også godtatt at det er jeg som starter brannene. Jeg er pyroman. 

Dere har all grunn til å holde meg for hat for å ha vært fraværende i det siste, men vit at det ikke vil gi meg dårlig samvittighet eller noe. Siden sist har jeg forsovet meg. Det er pretty much it. Og, jeg har kjøpt et crappy digitalkamera som jeg digger mer enn livet (I'm a liar) men jeg liker det, bare ikke mer enn selve livet. Om du har savnet meg, så fortell meg det. jeg trenger å føle meg litt savnet. Og det er vår, det er herlig!


Pia-Elena Holland

Foto: Marte Isaksen

Jeg er stolt av storebroren min. Og jeg er veldig glad i ham også. Noen ganger er jeg redd for at han ikke vet at jeg er veldig glad i ham, og at jeg virkelig setter pris på tid sammen med ham, men det gjør jeg virkelig. Og han er morsom også, og snill og tøff. Martin stiller opp for meg, hjelper meg og gir meg råd, og han motiverer meg og gir de beste julegavene. Han er en skikkelig storebror, både fordi han er elde enn meg, og fordi han er stor, så er han min storebror. Hils på Martin Isaksen, alle sammen. Min Storebror.

Er det bare meg som får lyst til å skrike av glede når man kejnner solen varme i ansktet og man ser snøen forsvinne fremfor øynene på en? Det er nesten magisk. Bar asfalt! Jeg hadde nesten glemt hvordan det så ut. Det ser fint ut, jeg husker det nå! Og det føles behagelig å gå på. Det lager en fin, lett lyd man kunne laget en sang av. En glad sang om hvor fint det er med bar asfalt.

Kvinnedagen. Vår egen dag. Jeg har litt splittet forhold til det hele og vet ikke helt om jeg liker denne tildelte dagen, eller om jeg synes det er fullstendig bullcrap. Jeg tror jeg synes det er fullstendig bullcrap, men samtidig synes jeg at det er litt fint også. Jeg er ikke så klok på meg selv om dagen. Litt fremmed og fraværende. Insomnia, min gamle venn som har vært på reise, er tilbake igjen. Skolen kveler meg, og jeg føler jeg stadig opplever å være metervis under vann. Det var dagens klagesang. Gratulerer med dagen, kvinner. (eller whatever)

Hva synes du om kvinnedagen?

I går hatet jeg og Vilde verden. Eller, i alle fall forskjellie saker og ting i verden, så vi laget en "hateliste"  og det føltes fantastisk. Bare se hvor lykkelig Vilde ble etterpå!

Listen ble på godt over sju sider. Vi hatet mye forskjellig i går. Her er et lite utdrag:

- Folk som burde, men ikke bruker BH
- Å være mellommann i en kjærestekrangel
- Folk som tror de er flink, men som ikke er det og skryter
- Dumme mennesker som spiller smarte
- Smarte mennesker som spiller dumme
- Ubesvarte anrop fra ukjente numre du ikke finner på Google
- Moderne dikt
- Moderne barne-tv
- Samisk barne-tv
- Hjemmelagde veggtepper hos eldre
- Når folk gjentatte ganger uttaler et ord feil
- Hosteanfall på offentlige steder
- Mennesker som snyter seg offentlig (Og ser på snørret sitt etterpå)
- Å være tissetrengt på reise
- Sport på tv
- Lærere som ikke kan Youtube
- Antiklimaks
- Å ringe offentlige kontorer
- sexscener i norsk film
- Lærere som tror du er dum fordi du har piercing
- Dansker som sniker i ski-kø
- Bilder av deg selv som ser het jævelige ut, men som bestemødre synes er fantastiske og henger dem på kjøleskapet
-Bussen
- Sjalusi
- Å miste noe og tro at du finner det igjen, men så var det noe annet

Dette var som sagt bare et lite utdrag. Jeg anbefaler det om du er sint en dag. Det hjelper.

Er du en listeperson?

If I were a country, I'd be Iceland
If I were a month, I'd be October
If I were a day of the week, I'd bee Sunday
If I were a time of the day, I'd be 23:59
If I were a season, I'd be the fall
If I were an animal of the sea, I'd be the octopus
If I were a direction, I'd be south
If I were a thing in a house, I'd be a door
If I were a drink, I'd be pepsi max
If I were a tree, I'd be birch
If I were a flower, I'd be snowdrops
If I were a phenomenon of the weather, I'd be fog
If I were a musical instrument, I'd be a drum
If I were a colour, I'd be red
If I were a fruit, I'd be mango
If I were a sound, I'd be the sound of naked feet on wet sidewalks
If I were a type of food, I'd be paprika
If I were a taste, I'd be bitter
If I were a smell, I'd be the smell of the ocean
If I were a song, I'd be Drops of jupiter by Train
If I were a pair of shoes, I'd be a pair of Converse All Star

...er fantastisk. Han er fantastisk. Å kysse er fantastisk. Det å være hans er fantastisk. Livet er fantastisk.

Jeg venter på at Kjæreste skal komme hjem fra skole. Hva kan jeg si? Kreativitet og alt det der, all gone. Pilotbriller, veldig tilstede. Jeg har rydda litt, vaska litt, og brukt penger jeg ikke har på blant annet sushi - Herlig herlig! Jeg tror jeg skal bli badcop når jeg blir stor. Eller egentlig har jeg gitt opp å bli stor, ettersom at jeg ikke eier mer enn 160 (og en halv) centimeter. Jaja, jeg kan iallefall leke badcop når jeg er alene hjemme.

Hva gjør du akkurat nå?
Hva skal du bli når du blir stor?

Jeg savner bar bakke, vår, plussgrader og tynnere bekledning. Jeg savner å våkne av at solen treffer ansiktet mitt, og at fuglene kvitrer. Lyse kvelder, lyse morgener, grønne trær og glade mennesker. Hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg savner regn og lukten av våt asfalt.

Jeg reiser til Oslo i dag. Det skal bli fint. Jeg og han fine skal ta bussen sammen, så kan vi sove på hverandres skuldre, se film, og irritere oss over alle dem med lav sosial intelligens. Det er mange av dem, nemlig. Overaskende mange! Nå er det ferie for meg!

Har du ferie fra i dag av?
Hva slags ferieplaner har du? Eller hva har du gjort i ferien om den allerede har passert?

Det er ikke min feil at jeg kommer for sent om dagen. Han er så fin, og livet er så fint når han er her.

Var det noen som hørte giggles? Probably me. Dere vet, han fine er hjemme! Hva mer kan man si? Jeg er teit, sykt teit, og forelska og fjortis (no offence to the young ones) I går da jeg lå i armkroken hans sverger jeg på at jeg svevde ti centimeter over madrassen. Fullstendig vektløs. Kan ike tro at om mindre enn et halvt år blir dette hverdag. Lykke er så utrolig deilig. Særlig i form av kjærlighet! Yeah! hihihi, glis lizzm

Det er mandag, men ikke en blå en. Jeg slapp å begynne dagen med gym (hurra!) óg, the main reason hvorfor denne mandagen er alt annet enn blå: Han fine med skjegget kommer hjem i dag! Lykke! Store, rosa sommerfugler og fine tanker, hei. I kveld når det er mørkt ute skal vi sitte under dynen med te og høre på "<3"-lista mi på spotify og kysse masse. Han er så fin! også skal vi snakke om alt det som faller oss inn, også skal vi også være helt stille å bare kjenne på hvor fint det er å slippe å savne hverandre. Også skal vi kysse litt til.

weheartit

Søndag. Det er en slik søndag hvor man tenker "WTF!?" og det er pretty much it. En søndag som følger en lørdag hvor alle levler av epic ble nådd. I går var den merkeligste, rareste, gøyste, mest forvirrende, galeste, mest drita kvelden, noen gang. Jeg føler jeg har vokst som menneske. Nei, virkelig ikke.

Hadde folk en herlig lørdag?

When heart says yes, and head says no, the music gets so dreadfully ugly. And untill they agree, the music never stops.

Trenger virkelig kjærligheten en egen dag? Er ikke kjærligheten alltid tilstede i en eller annen form? Ingen dager forløper uten at jeg tenker på ham, savner ham, eller kjenner hvordan han holder liv i hjertet mitt. I dag er ingen unntak. Savner jeg ham? Ja. Tenker jeg på ham? Ja. kjenner jeg hvordan han holder liv i hjertet mitt? Absolutt. Mer og mer for hver dag. Herregud, jeg elsker ham mer enn selve livet! Valentines er bullshit. Verden elsker like mye, uavhengig hvor mange dager året har lagt bak seg


Tegning, Marte Isaksen

Tomhet eller ro? Det er vanskelig å skulle skille dem når men ikke har noen av delene. Man har kun sin egen eksistens å hvile det tomme hodet på. Øynene er lukket, og på baksiden av øyelokkene ruller filmer av ubetydelig, abstrakte skikkelser, uten verken form eller liv. Ingen andre enn deg selv er innenfor ditt mentale rekkevidde. Du er ikke innenfor selv engang. Du flyter fredløst omkring blandt stjerner og ubesvarte spørsmål, og fiolinen fortsetter å spille den ene tonen som skjærer dypest. Den tonen som får alle hårene på kroppen til å reise seg, og minner deg på hvorfor strengene aldri vil ryke.

Marte Isaksen

Her er resultatet av dagens fotoprosjekt. Egentlig så var det ikke noe tema, det var kun et krav om levende modeller. Det øverste bildet er storebroren min, Martin, som jeg er fryktelig stolt av, og glad i. Det nederste er min kusine, Julie, som er super awesome! Tusen takk for at dere stilte opp. Virkelig, tusen hjertelig takk!


Marte Isaksen


Marte Isaksen

Nå er jeg på vei i dusjen, for verdens fineste er nemlig på vei fra  Oslo. Hihi, jeg har så mange sommerfugler i magen at jeg ikke kan åpne munnen, for da blir hele huset fult. Åh, jeg er så glad jeg har en slik person i livet mitt! Han er virkelig alt jeg trenger og ønsker meg!

Sommerfugler. Men disse er sorte. Det slipper ingen lys inn, og ingen farger synes i mørket. Det er derfor natten er så vakker. Den overlater alt til fantasien.

Enda en dag med feber og kvalme. Kastet bare opp én gang i natt! Hurra for meg... Vilde a.k.a Homeslice er på vei til meg, og vi skal drikke te, slik at jeg blir frisk og sånn :) Lørdager, dere. Webcamera er liksom så veldig tilgjengelig på lørdager, er det ikke rart? Jeg synes i alle fall det er et mysterium. Og ja, jeg har fått bart. Bart er stilig. Daniel har også bart, men han kler det litt bedre nn meg. Det er også rart. Eller egentlig ikke, for han er verdens fineste.

4 Februar. Det er en fin dag (hvis man ser bortifra at jeg har spysyka og alikvel befinner meg på skolen) Altså, det er en fin dag, emosjonelt, i alle fall.  Jeg og Daniel har kjærestedag i dag. Det er ti måneder siden vi ble kjærester, akkurat i dag, og derfor har jeg masse sommerfugler i magen ( som antagelig vis snart kommer på surprize besøk, også viser det seg at det ikke var sommerfuglene som kom på besøk i det hele tatt. Det var rester av frokosten man spiste for et par timer siden) Men jeg er ikke lei meg for at jeg er syk idag, for jeg har så mange fine ting å tenke på. Han, for eksempel. Og alt det fine vi har, og hvor fin han er, og hvor uendelig, ubetinget, høyt jeg elsker ham. Hvor ubeskrivelig lykkelig han gjør meg, og hvor fint det skal bli til sommeren da vi blir samboere. I Oslo.

Marte Isaksen

Selv om jeg kan si at jeg elsker deg, kan jeg ikke uttrykke hva jeg egentlig føler for deg - Det er så mye mer.

I går søkte jeg studiplass ved Universitet i Oslo. Det føltes godt. Virkelig. Faktisk, ga det meg sommerfugler i magen.

Det betyr at jeg er et skritt nærmere fremtiden. Jeg er ett skritt nærmere livet. Et liv sammen med han fine, i en fin by. Et liv uten kronisk hull i hjertet, og klump i magen. Livet hvor han er der hver dag med morgenkyss. Jeg venter bare på livet, og nå er det et skritt nærmere.

Akkurat nå sitter jeg i sengen og hamrer løs på tastauret i takt med en hamrende hodepine. Retorisk analyse, dere - Det er virkelig morsomt! Jeg kommer nok til helvete når jeg dør, for nå løy jeg. Men jeg hvisket ikke, så da lyver man ikke? Er det ikke det de sier? "Den som hvisker lyver, den som lyver kommer i fengsel, den som kommer i fenglser blir ufrivillig rumperaped i dusjen"? Det hadde visst ingen ting med helvete å gjøre. Ha en fin Onsdag da, dere! Og husk - Lyver du, blir du voldtatt i rumpa! :) Dagens random filosofi

De grunne menneskene sier at man skal holde hodet over vannet.

At man Ikke skal la seg drive med strømmen. Man skal gå sine egne veier, være sterk og ikke bry seg om samfunnets kritiske øyne som stadig hviler på en.

Holde beina godt plantet på jorda. Huske hvor man kommer fra, og være stolt av sine røtter. Være stolt!
Mother-magazine.com

(Men det er så mye lettere å bare gi faen. I alle fall når man allerede er metersvis under vann, strømmene er så sterke at det ikke nytter å prøve å svømme imot, og beina har for lengst fotsvunnet under en.)

Søndagsdepresjonene. Hei, og velkommen (Nei, egentlig ikke) Jeg savner han allerede! Helgen har vært så fin og herlig. Å våkne inntill han med det fineste skjegget i verden er det mest fantastiske som finnes. Han er virkelig lykke. Når han er rundt meg, kan ikke engang min største frykt opptre truende. Nå er det bare tomt. Et diger sort hull i hjertet. Verden er opp-ned og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. jeg må skrive. Lage musikk og sveve.

weheartit

Marte Isaksen

Opp ned. Bak frem. Alle lyder er innpakket i bomull. Man er ute av stand til å innhalere verdens mange inntrykk. Alle lydene er alt for høye. De er én og samme lyd.  Alle tankene er bomull som ikke har plassen den trenger. Noe tømmer tjære inn i hjernen på en og tynger vekten av alt som ligger der. Hodet er nære ved å eksplodere. Alt man har krefter til er å la det skje. Så det eksploderer. Alle tankene svever i en tornado over hodet på en, men man kan ikke fange dem. Man rekker ikke å tenke på dem før de forsvinner, og man blir et skall. Man blir tom, betydningsløs og abstrakt. Kun et objekt. Man imploderer.

You're the best book I ever red. You're the smartest thing I ever said. You're breakfast in bed. You're the best dream in my head. You're my calm thought when I see red. You're better than punk rock cred. You're breakfast in bed. You're the fastes race I ever led. You're the finest bride I'll ever wed. You're the skin I never wanna shed. You're breakfast in bed. Train - Breakfast in bed

Om noen lurer på hvordan jeg ser ut etter jeg har dusja, her er fasiten.

I dag er det Tirsdag. I morgen er det Onsdag. Og på Torsdag blir det fint. Han er så fin. Forelskelsen min er så fin for den handler kun om han. Han alle hjertebankene, alle sommerfuglene, alle ordene, alle tårene,  og alle åndedragene. Alle timene, alle minuttene, alle sekundene. Alle nettene, Alle dagene. Alt hva jeg er. Alt hva vi er. Hele verden. Verdens minste verden, som er den største i universet. Han er verdens største verden i det minste univers som bor i meg. Han er hjertet.

I dag er det mandag. I morgen er det Tirsdag. På Onsdag er det Onsdag, og på Torsdag er det fint. Torsdag kommer den fineste som finnes hjem til meg, iiih, gleder meg! I dag er det også litt fint for jeg rakk å drikke te til frokost. Også hadde jeg god tid og så på tegnefilm før jeg dro. Mandag er den verste dagen  i uka. Det er lenge til helg, vi har gym de to første timene, man må stå opp for ting man ikke ser hensikten i, og dagen er lang. Alt for lang. Men, om man rekken en koppe te på morgenen, blir alt bittelitt lettere. Jeg skulle ønske det var torsdag, igrunn.


Marte Isaksen

Lørdag. Hva gjør man? Chiller. Man hører på Placebo. Drikker litt Pepsi max og oppdager at man har et web-cam som er tilgjengelig tidfordriv. Jeg elsker å ha dager hvor jeg ikke skal noe. Slike dager man kan waste på pepsi max og web-cambilder. Nå skal jeg spille gitar til fingrene blør, og naboene flykter. Jeg elsker å ha slike dager hvor jeg er fullstendig egoistisk og evil minded. Hvor jeg våkner og tenker "Fuck you, verden! You cannot conquer me, for I am the awesommest!" Dager som i dag.

Celina Nomeland

Livet var nesten så fint som i en drøm, luften var nesten for tynn, jeg var nesten forelsket, hjertet var nesten i ferd med å eksplodere, ute var det nesten vår, og han var nesten min. Jeg var nesten ikke tilstede i min egen kropp, han var nesten alt jeg tenkte på, det var nesten for varmt å sitte så tett, han hadde nesten kysset meg, det var nesten for fint til å kunne være ekte.
Nå er livet fint som i en drøm, luften er tynn, og jeg er virkelig forelsket, hjertet eksploderer hver gang han er nær, ute er det nesten vår, og han er min. Jeg er fullstendig til stede i en tilværelse som elsker og lever, han er alt jeg tenker på, og det er alltid for varmt å sitte så tett, men vi gjør det likevel. Han kysser meg slik at det brenner i sjelen, og det er ekte.

Marte isaksen

Egentlig vil jeg hjem og ligge i sengen. Jeg vil lese Naiv super av Erlend Loe og drikke te. Jeg vil fryde meg over hvor avslappet et liv kan være og ha chillebukser på. Jeg vil småsove til en film jeg har sett hundre ganger før slik at jeg slipper å følge med. Jeg vil ha overaskende nuss i nakken.Jeg vil ha en arm omkring meg og et skjegg å kose i. Også vil jeg ha en brystkasse å ligge på når det blir kveld. Jeg vil ikke være langt unna. Jeg vil være der han er.

Marte Isaksen

Det er en slik dag hvor jeg må konsentrere meg for å holde maska. Det er vanskelig å la være å brøle alle ordene jeg har i munnen som bare ligger der og venter på et tilfeldig offer. Vær så snill, ikke snakk til meg! Ignorer meg, og la meg føle at jeg er gjennomsiktig. Det er enklere. Bare gå videre. For ditt eget beste, bare gå.Det er vanskelig å holde på både tårer og følelser. Og det merkelige er at det ikke er noe å føle på annet enn forvirrelse om sin egen eksistens. Det verste er at man ikke kan skylde på noen andre. Det var jeg som skuffa meg. Det var jeg som svikta meg, og det var meg som bare lot meg selv flyte avgårde. Jeg må minne meg selv på å puste, for om jeg lar være, kommer jeg til å stoppe, og jeg kommer ikke til å minne meg selv på det igjen heller. Fuck you, verden! Jeg går hjem og blir der til du har lært å oppføre deg.


Marte Isaksen

Hvor lenge har du og daniel vært sammen?
9 måneder og 12 dager ( Vi ble kjærester 4. April, ikke stol på hoderegningen min)

Er det deg på bilde til høyre? isåfall, awesome tattis
Ja, det er det. takk for det, den er pretty awesome!

Og hvordan møttes dere? Hvordan er historien deres liksom? :D
Vi møttes hos Celina, 15. Februar 2010. Jeg og Celina hadde et fotoprosjekt i sammen og holdt på å jobbe med det, og Celinas daværende kjæreste er kompis med Daniel, så han kom og vi spiste middag alle sammen. Egentlig skulle jeg hjem til meg selv å spise middag med herren med bart (pappa), men ettersom at herren med bart hadde vært gretten i telefonen ble jeg sur, og dro aldri hjem for å spise middag. Heldigvis. Så gikk det litt tid med forsiktig flørting og masse sommerfugler (som fortsatt er veldig tilstede, hihi) så ble vi veldig forelska ( og det er vi ennå, om ikke mer) Og la meg få si, Daniel er det fineste som noengang har skjedd meg.

Hvorfor startet du å blogge?
Fordi jeg var overtrøtt, alene hjemme, hadde ikke noe liv, og så på Cartoon Network klokka fire på natta ( hurra for døgnåpen Cartoon Network) Derav bloggadressen http://jegerkompismedenape.blogg.no





Er tatoveringen av elefanten en random tatovering eller har den en en mening?
Min forkjærlighet for elefanter har alltid vært der. De er, i mine øyne, fantastisk vakre. Hvorfor jeg synes at de er så vakre er fordi at de har alt hva vi mennesker ikke vil ha, og likevel, er de awesome! De har en diger formlør kropp, lang nese, digre ører, små øyne, ugjevn, tykk hud, formløse, tjukke bein, tenner fullstendig ute av proposjon, o stusselig hårvekst. Når man leser alle disse "grusome tingene" høres det ut som et menneskets verste mareritt, men om man er en elefant, er man perfekt, og man bærer alle disse "feilene" med stolthet.

Har du en eller flere blogger du leser fast?
Jeg har mange.

Hvordan ser du for deg at framtiden din er?
I en hengekøye innenfor døren med et skilt på hvor det står "Her bor Daniel og Marte" Ja, min største drøm i livet er å ha en hengekøye i stua.

Beskriv deg selv i 3 ord
Hater slike requests som dette.

Hvem ser du mest på på youtube?
... eh eh eh

Har du hørt om Shane Dawson
Nei? Er det den såkalte "nye Justin Bieber" -_-'

Ord som du bruke ofte:
(..Og uttrykk) Herre helvete, Earny murny murny, kødder du, morra di, grønnsaker, pepsi max, paprika, skjeggefin, Lykke til med det, og hei.

Sanger du hater
la oss bare si alt av svensk danseband musikk.



Sanger du liker
Det er så alt for mange til at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne engang. Beklager for det.

Voe sluttet ? din mening?
Ettersom at jeg ikke leser blogger på topplisten må jeg si at jeg ikke egentlig bryr meg, men jeg skjønner godt hun ble lei av små drittkjerringer med sokkepupper som slenger dritt. Jeg hadde heller ikke gidda.

Ka hørre du på når du vil dansa?
Do your thing - basement jaxx

Har du ein favoritt film?
Disney's The Lion king, det er verdens fineste film.

Har du noen tabber eller flauser du vil dela?
Jeg er feig, jeg sier nei.

Favoritt farge?
Rød!

Favorit klesplagg?
Skjorte.

Favorittsjokolade?
Freia Melkesjokolade.

Favorittblogg?
Vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg har mange favorittblogger, og merkelig nok husker jeg ingen av dem akkurat nå. Det er som når noen sier "Si en fin sang!" og alt du klarer å tenke på er epler eller andre irrelevante ting.

Hva slags type kamera har du?
Canon ( evt. basjon) Eos 1000 D. Sjukt dårlig kamera. Don't buy it, buy flowers for your mother instead, It will alst longer.

Hvordan redigere du bildene dine?
Jeg bruker photoshop. Prøver å unngå å redigere dem for mye. Mest bare fargejusteringer.

Katt eller hund?
Hund. Er superallergisk mot katter - og de er skumle.

Hva er din favoritt tvserie?
Kongen av Queens, Family Guy, How I met Your Mother, Big Bang Theory, kommer ikke på flere, dere ser hva det går i...

Lars Monsen eller McGyver?
Lars monsen!